Bakgrunn for taksasjonsforretningen for brannskatt i Skien 1767.

Skien er en av seks norske byer med en sammenhengende historie fra middelalderen og fram til i dag. Uerstattelige dokumenter som kunne ha fortalt oss om byen og dens borgere, og om Skiens viktige rolle i landsdelens handel og næringsliv, er gått tapt for alltid. I 1766 var Skiens arkiv oppbevart i en kiste i byens rådstue. Da rådstua brant ned i november 1766, mistet Skien alle de gamle privilegiebrevene og andre uerstattelige dokumenter. Underfogd Gjert Usgaard og hans gamle far gjorde en heltemodig innsats for å redde byens kiste og sine egne eiendeler, men både far og sønn omkom i flammene. På grunn av denne brannen er det svært få dokumenter vi har bevart fra før 1766, og man skulle tro at Skiens myndigheter ville passe ekstra godt på disse aktstykkene til byens historie, men slik har det ikke vært. Uerstattelig arkivmateriale har vært lagret på steder som er svært dårlig egnet for slikt, og fukt og mugg har da også satt sitt preg på dokumentene. Undertegnede fikk i 1998 ansvaret for Skiens Historiske Arkiv (men kun i 1/2 stilling, og det har blitt mye løping mellom rådhuset og min andre arbeidsplass, Lunde ungdomsskole) og jeg kan vel nå melde at situasjonen er under kontroll, selv om svært mye registreringsarbeid gjenstår. Med tiden er det selvsagt meningen å åpne arkivet for publikum, men inntil videre får historieinteresserte Skiens-borgere nøye seg med smakebiter fra arkivet. Det er bakgrunnen for denne serien.

I forordningen om ekstraskatt i 1762 ble det bestemt at alle mennesker over 12 år skulle betale 1 riksdaler pr. år, og de rike skulle betale for dem som ikke var i stand til å betale. Folk var svært misfornøyde med den nye, uventede skatten. De følte skattetrykket hardt nok som det var, mange var fattige, og de rikere hevdet hardnakket at de ikke var så rike som myndighetene ville ha det til. I denne situasjonen ble det utarbeidet nye lister over Skiens bygårder. Lista fra 1767 gir oss et bilde av byen slik den var 10 år før en fryktelig bybrann feide vekk den gamle byen:

1760-årene var en periode med hard skattlegging og mange fortvilte, oppgitte eller rasende byborgere. Midt i denne perioden, nemlig i 1765, ble dansken Jonas Greger ansatt som borgermester (og lagmann!) i Skien. Aldri før hadde én mann sittet med så stor embetsmyndighet i Skien, og med tanke på hva byen hadde opplevd fra enkelte embetsmenn tidligere, måtte borgerne prise seg lykkelige over å få en dyktig mann som Greger som borgermester. Det var ikke alltid så mye han kunne gjøre, for han var jo bundet av myndighetenes bestemmelser, men han ønsket å gjøre det beste for sine bysbarn og ikke legge sten til byrden.

Greger kom til stillingen rett fra Københavns universitet, hvor han hadde vært regnskapsfører. Men han var ikke bare opptatt av pengesaker. Han var kjent med tankene i opplysningstiden, han leste Holberg, Montesquieu, Rousseau og Hugo Grotius. Her fantes tanker som var uforenlige med ideene om enevoldskongen som Guds representant.

Da Greger kom til Skien, var det kornmangel både i byen og distriktene rundt. Kjøpmennene i Skien led store tap. Greger forsto snart at dette skyldtes lite gjennomtenkte påbud fra København, og han rettet sterk kritikk mot de sentrale myndigheter. Det var uheldig at danskene holdt fast på sitt kornmonopol, det var uheldig at bøndene kunne handle korn direkte fra skipene, slik at byborgerne ikke visste hvor mye de måtte ta inn for å forsyne distriktet med korn. I kriseåret 1771 var Skiens kornlagre altfor små, mye på grunn av vilkårligheten hos sentralmyndighetene. Men konstituert stiftamtmann von Schoubou la hele skylda på kjøpmennene og borgermesteren. Han truet sogar med at byen kunne miste sine privilegier - en fryktelig trussel for den gamle kjøpstaden.

Jonas Greger svarte med et veldig motangrep mot hele den danske forvaltning og mot enkelte av dens embetsmenn i Norge, som hadde misbrukt sin stilling til å gjøre seg rike på bøndenes bekostning. Myndighetene forsøkte å få bukt med den gjenstridige borgermesteren, men han hadde skjøttet sine plikter på en utmerket måte og satt trygt. Snart kom imidlertid angrepene fra en annen kant - Greger fikk føle borgernes motvilje mot øvrigheten, når han som enevoldskongens forlengede arm var nødt til å kreve inn stadig nye skatter. Skattelista nedenfor er satt opp for å få oversikt over byborgernes eiendom, som et ledd i skattleggingen.

Thor Gundersen
Skien Historiske Arkiv