B. S. BAAR OG LITT OM HANS SLEKT

 

AV

 

Inger Aarhus

 

I malerisamlingen på Brekke Museum er der tre oljemalerier signert B. S. Baar, nemlig: Parti av Kjellestad, Follestad sett fra vestsiden av Skienselven og Gjerpen sett fra Faret. Det siste er malt i 1855.

På en gård i Eidanger henger et billede av Solum kirke malt 1849 signert B. S. Baar, og på Borgestad gård henger 2 akvareller med motiv fra Gjernsø kloster likeledes av B. S. Baar. De to siste billeder er en gave til Erik Cappelen Knudsen fra Louis Vauvert.

 

Disse billeder er jo av megen verdi, fordi de bevarer for oss 1850-årenes utseende. Interessen om disse billeder har efterhvert skapt spørsmälet: Hvem var B. S. Baar? Var han en selvlært kunstner, eller hadde han utdannelse?

For hundre år siden ferdedes han her i distriktet og malte de steder som tiltalte hans kunstnersans. «Om hundrede år er allting glemt,» heter det jo, og slik er det med Baar, han er glemt, men biledene er der og taler til oss om den tid som var.

 

Kjellestad ved Stathelle - Malt av B. S. Baar.

En kort biografi av mannen, med noen oplysninger om hans slekt, turde derfor påregne interesse.

Boye Susandus Baar er født i Skien 26/10 1823, og døpt sammesteds 26. desember s. å. Faddere ved hans dåp var:

Madame Else Wettergreen, jomfru Petronelle Boysen, Realf P. Ording, Elias Lieungh og Jørgen Ording.

Hans foreldre var skibsfører Peder Andreas Baar og hustru Else Christine Ording. Hennes foreldre er kjøpmann i Skien Boye Pettersen Ording og Hedvig Susanne Flood.

 

Allerede som barn viste B. S. Baar anlegg for tegning. Efter endt skoletid fikk han derfor av en bemidlet slektning et stipendium, således at han i to år kunde opholde sig ved kunstakademiet i Stockholm for å utdanne sig som landskapsmaler. Da stipendiet ophørte, var han en tid hjemme i Skien. Fra denne tid skriver sig hans billede av Solum kirke.

 

I kirkeboken for Skien finner man at han har fått utflytningsattest for å reise til England. Attesten er utstedt 7. mai 1850. Muligens har han også studert malerkunsten derover.

 

I 1855 den 8. januar døde imidlertid hans far, og samme år den 8. juni også hans mor. Hjemmet opløstes, og kunstneren måtte se sig om efter et levebrød. Han søkte og fikk ansettelse ved postkontoret i Porsgrunn, og der var han til 1860. Ved postmester Heyerdahls død bestyrte han en tid postkontoret som fullmektig for den konstituerte postmester. Amtmann Aall opmuntret ham til å søke stillingen, hvad han også gjorde, men uten held. Nu nedsatte han sig som fotograf og drev med det en tid. Sine siste år tilbragte Baar i Oslo. Der bodde han hos sin søster, Johanne Doro­thea Baar, gift med apoteker Knut Andreas Knutsen. En måned før sin død blev Baar rammet av slagtilfelle, og den 29/9 1881 døde han i Oslo. Svogeren, apoteker Knutsen, averterte hans dødsfall. Søsteren, fru Knutsen, var nemlig død 8/6 s. å.

 

Om B. S. Baar kan man ikke akkurat si at han var en selvlært kunstner. Han hadde jo vært elev av Stockholms kunstakademi. Med sine fint penslede, ofte rett farverike billeder har han som nevnt bevart for oss flere av gårdene her i distriktet, gårder som nu ikke er mere. Hans mål har sikkert vært å gi et sant og fullstendig billede av de steder som har tiltalt hans kunstsans. Særlig interessant må det være for Gjerpensfolk å studere billedet av Gjerpen sett fra Faret. Gjerpen kirke ligger dominerende på høiden. Like i nærheten ser man en av Grinigårdene, lenger vest de to Risinggårder, Mæla og Falkum m. m.’

 

Baar tilhørte både på mors- og farssiden kjente Skiens­slekter. To representanter for slekten Baar kommer omtrent samtidig til Skien i den eldre tid. Den ene er Anders Edvartsen Baar, født 17/8 1663 i Hjørring i Vendsyssel, Dan­mark. I 1681 drog han til Norge, tok tjeneste hos rådmann i Skien Anders Cornish, senere var han hos Christen Claussøn på Brekke og hos Claus Anderssøns enke. I 1691 gikk han tilsjøs og farte i 2 år på England og Holland, blev så skipper på Frantz Petter Frantzens skib «Fortuna» i 1693. Samme år giftet han sig i Drammen med Johanna Samuels­dtr., datter av Samuel Zachariassen.

Anders Edvartsen Baar døde i Skien 1703. Hans hustru døde i Solum 1748.

 

Den annen av slekten som flytter til Skien ved den tid er Peder Pedersen Baar, f. 8/6 1663 på Bragernes gård, død 14/3 1747 i Skien. Under den store nordiske krig i 1709 var Peder Baar med i den komité som av slottsloven beordredes avsted for å sette blokkhusene i Brevik og Langesund i forsvarsdyktig stand.

Fra 1722-1724 er P. Baar borgermester i Skien, og senere blir han kirkeverge. Ved branden i Skien 1732 brant hans hus, hvilket skaffet ham betydelig tap. Men i 1743 er han lignet efter en formue på 4700 rdl., så da har han igjen oparbeidet sin formue.

 

Hans hustru het Mette Andersdtr. Storm. Deres sønn er Anders Pedersen Baar, res. kap. til Solum 21/7 1713 og sogneprest sammesteds fra 1736, død i Solum 1759. Han var gift med Cecilia Andersdtr. Baar, datter av førnevnte Anders Edvartsen Baar; hun var født i Skien 27/7 1696 og døde i Solum 23/10 1749.

Hennes kiste blev båret til graven av bøndene: Nils Klyve, Jacob Rugtvedt, Halvor Bjerketvedt og Nils Bjørntvedt av Solum, samt Hans Hvalen, Isaack Melum, Reier Dolven og Mikkel Dolven av Melum.

Der var 16 barn. Blandt disse var Peder Andreasen Baar kjøpmann i Skien, gift 1. i Bergen med Maria Lampe, gift annen gang med Maren Annaniedtr. Han døde i Egvaag 1768, hustruen døde i Porsgrunn. Sønnen av siste ekteskap er Johan Baar, gift med Mette Dorothea Erboe. Johan Baar ejet inntil 1830 den gård som senere blev kalt Schaanning­gaarden efter kjøpmann Schaanning som hadde sin forret­ning der. Gården brant i 1886.

 

Johan Baars sønn var skibsfører Peder Andreas Baar, kunstneren B. S. Baars far.