Kvindeforeninger
for ydre og indre mission virkar i alle kredser, dels kredsvis, dels i videre
sammenslutninger. For sjømandsmissionen virker en mindre forming i øvre
Gjerpen og en større i den ytre del, hvor, nede ved jernbanelinjen og elven,
ikke saa ganske faa sjømænd har hjemme.
Gjerpensokningerne
er gjennemgaaende meget hjælpsomme mennesker, der viser hverandre en
prisværdig deltagelse i tunge tides. I denne forbindelse kan først nævnes en
række mindre foreninger til avhjælp av
“øieblikkelig nød”. De bestaar mest av unge piker, der arbeider og
utlodder sine arbeider og derved tilveiebringer ikke smaa beløp; men av størst
betydning er dog ovennævnte sykepleieforening. Om denne hitsættes efter
foreningensprotokol nedenstaaencle nærmere oplysninger:
Marianne
Backer f. Blom
|
I januar
1898 stiftet medlemmer av den daværende ”Gjerpens barsel‑ og hjælpeforening”,
til daglig kaldet ”syforeningen”, en ny forening ved siden av den gamle: “Gjerpens diakonisseforening” .
Denne
forenings første bestyrelse bestod av 5 damer, deriblandt fruerne Marianne
Backer, Augusta Paulsen og Marie Sem. Til formand og kasserer valgtes fru Backer. Av foreningens statuter kan
merkes § 2: “ Dens formaal er at skaffe gratis pleie til menighetens fattige
syke, særlig saadanne, som ikke er gjenstand for det offentlige fattigvæsens
omsorg”. § 3: “Forsaavidt diakonissen levnes tid dertil, kan hun ogsaa yde
hjælp til bemidlede syke for følgende betaling: for et helt døgn kr. 1,50, for
en vaakenat kr. 1,00, for en dag kr. 0,50. I epidemiske sygdomme kr. 2,00 pr.
døgn. Til saadan hjælp er de bidragsydende først berettiget”.
Foreningens
utgifter skulde tilveiebringes ved frivillige bidrag, som bestyrelsens
medlemmer hadde at indsamle. Der blev underhandlet med diakonisseanstalten for
at faa en menighetssøster, og man enedes om, at der for en saadan skulde aarlig
betales til diakonissehjemmet kr. 250,00, mens søsteren av sykepleieforeningen
skulde skaffes frit ophold. I april 1899 begyndte saaledes den sendte søster Lovise Halvorsen sit arbeide. Hun bodde
paa Vattenberg, hvor der var leiet værelse og kjøkken til hende, likesom der
anskaffedes til hennes bruk et møblement, bestaaende av seng med madras og
sengklæder, en servant, en kommode, nogle borde og stoler, gardiner, et stort
skap, noget stentøi og kjøkkentøi m. m. Søster Lovise var i Gjerpen i vel 2
aar, da hun fik ansættelse i Zulumissionen. Hun er senere gift i Afrika.
Da diakonissehjemmet ikke længer kunde skaffe utdannede diakonisser til landsmenigheter, maatte man søke den nye
Søster
Lovise.
|
menighetssøster
paa andet hold. I april 1901 ansattes som saadan Tonette Syversen, der likeledes
i den første tid bodde paa Vattenberg. Det viste sig snart, at en søster slet
ikke kunde tilfredsstille behovet, og allerede i mai samme aar ansattes derfor
trods de ingenlunde gode økonorniske forhold en søster til, søster Ragna,
og begge søstrene tok nu bolig paa Bøle. Søster Ragna forlot Gjerpen i januar
1903, og i hennes sted ansattes i oktober maaned søster Amalie Ellingsen.
Da det
var vanskelig ad privat vei at faa ind de nødvendige midler til de to søstre,
besluttet bestyrelsen at ansøke Gjerpens sparebank om et bidrag. Det
bevilgedes ogsaa med kr. 250,00 for 1903. Likeledes blev der gjort en
overenskomst med fattigstyret, hvorefter den ene søster skulde faa frit ophold
has Foss gamlehjem, mot at hun i sygdomstilfælde paa hjemmet skulde hjælpe til
med sykepleie. Søster Amalie var da paa Foss til oktober 1904, hvorefter hennes
post stod ledig til januar 1906, da hun efterfulgtes av søster Sofie.
I 1904
fik foreningen av Gjerpens sparebank et bidrag paa kr. 500,00, i 1905 kr.
300,00 og derefter igjen i de følgende aar kr. 500,00.
I 1907
uttraadte fruerne Paulsen, Olsen og Høyer av bestyrelsen og erstattedes med
fruerne Anna Quisling, Anna Schibbye og Sofie Buer.
Det viste
sig, at den ordning, hvorefter den ene søster skulde bo paa Foss, i længden
ikke var tilfredsstillende. Foss gamlehjem fik sin egen sykepleierske, og
menighetssøsteren flyttet tilbake til den tidligere søsterbolig paa Vattenberg;
men som erstatning for det frie ophold, som engang var bevilget hende, tilstod
fattigstyret foreningen et bidrag av kr. 100,00 aarlig.
I 1907
fik sykeforeningen igjen to nye menighetssøstre, nemlig: i juli Dora Syvertsen
og i november Kari Vaalen. Søster Dora forblev i Gjerpen til vaaren 1909 og
søster Kari til august s. a.
Ifølge
aarsberetning for 1907, der da for første gang indrykkedes i de lokale aviser,
var der i aarets løp gjort 405 sykebesøk, 148 husbesøk og ydet 72 vaakenætter.
I kontanter og matvarer var der utdelt kr. 175,00, likeledes en
større
del nyt tøi, opsydd av syforeningen, samt gammelt tøi, der forinden var istandsat
av søstrene. Indtægten hadde i det hele utgjort kr. 1418,15. Av aarsberetningen for 1908 sees, at der i dette aar
var gjort 790 sykebesøk, 172 husbesøk og ydet 122 vaakenætter. Den hele indtægt
hadde dette aar utgjort kr. 2108,95, hvorav til lønning av søstrene medgik kr.
1000,00. I statuterne indtoges i 1909 den forandring, at hjælp til bemidlede
forhøiedes til kr. 1,80 pr. døgn og for en dag kr. 0,80, mens en vaakenat
fremdeles skulde betales med kr. 1,00. Nattevaaken maatte kun forlanges hver
tredje nat, søndagen skulde søstrene; saavidt mulig, ha fri. I april 1909
ansattes søster Sigrid Hoem efter søster Dora, der flyttet til Solum, hvor hun
giftet sig og oprettet en egen pleieanstalt for sindssyke, der overlotes hende
fra Bratsberg sindssykeasyl. Fru Backer ønsket nu at fratræde som formand og
kasserer. I hendes sted valgtes fru Qvisling, som siden har indehat begge disse
stillinger, likesom hun sammen med fru Marie Sem i flere aar har fungert som
kommunevalgt tilsynskvinde ved Foss gamlehjem.
Fru
Anna Qvisling.
|
I 1910
gik fru Schibbye ut av bestyrelsen; i hendes sted indvalgtes fru Elisa
Jacobsen. Bestyrelsen supplertes nu ogsaa med to herrer, nemlig pastor Heuch og
lensmand Jacobsen. Lønnen til menighetssøstrene forhøiedes til kr. 550,00.
Indtægten utgjorde dette aar kr. 1443,74. I 1911 forhøiet banken sit bidrag til
kr. 800,00, de private bidrag utgjorde kr. 507,75.
I januar
1912 ansattes, efter søster Severine, der hadde efterfulgt søster Kari paa
Uthaugen, søster Ingerid Holtskog, som indehadde posters til april 1914, da
hun giftet sig. I september 1912 fratraadte ogsaa søster Sigrid Hoem sin post
for at reise hjem til Selbu og holde bryllup med pastor Bondal fra Amerika.
Bestyrelsen uttalte i den anledning sin beklagelse over at miste hende, “da
den hadde lært at sætte pris paa hende og hendes gjerning”. Aarsregnskapet for
1912 utviste en indtægt av tilsammen kr. 1980,46, hvorav kr. 800,00 var bidrag
av banken, kr. 386,75 private aarsbidrag. Menighetssøstrenes løn var nu steget
til kr. 1200,00.
Efter
søster Sigrid, der hadde været i Gjerpen i 3.1/2 aar, ansattes lste oktober
1912 søster Elisa Ramstad. Da pastor Heuch var blit ansat som sjømandsprest i
London, valgtes i hans sted til medlem av bestyrelsen den nye hjælpeprest
pastor Mollestad. I 1913 utførte menighetssøstrene 941 sykebesøk, 476 husbesøk
og 71 vaakenætter. Til utdeling hadde de dette aar av foreningen mottat kr.
265,59 foruten ganske betydelig av nyt færdigsydd og brukt, tildels istandsat
tøi.
Ved
utgangen av mars 1914 fratraadte, som nævnt, søster Ingerid sin stilling for at
indtræde i egteskap. I hendes sted ansattes Liv Aase, der sammen med Elisa Ramstad
er menighetssøstrene i Gjerpen for tiden.
I 1915 mottok
foreningen ved testamente, datert 25de mai 1915, av senere avdøde fru statsministerinde
Sofie Knudsen, født Cappelen, en legatarisk gave, stor kr. 10 000,00, hvis
renter skal anvendes til foreningens formaal. Litt senere mottok foreningen
til utdeling et par andre større gaver, nemlig kr. 500,00 fra konsul H. H.
Holta og kr. 1 000,00 fra grosserer Halfdan Brun.