 |
 |
|
|
DET PRIVATE SKOLEVESEN Går vi så langt tilbake i byens historie som til begynnelsen av det 19. århundre, var det ikke rart bevendt med skolevesenet. Latinskolen (senere: den offentlige høiere almenskole) blev oprettet ved kgl. res. av 1. august 1822, og begynte sin virksomhet i 1824. Efter datidens forhold lå det i sakens natur at den bare var en skole for de få, for overklassen. Tidligere hadde man bare hatt såkalt borgerskole ved siden av almueskolen. For piker fra de velstående familier hadde man overhodet ingen skole. Men pikene behøvde jo heller ingen særlig utdannelse, de fikk lære å baldyre og studere Hanna Winsnes og andre kokebøker, med ekteskap for øie.
I begynnelsen av århundret bodde oppe i Kverndalen i Mads Jakobsens hus en dame ved navn Margrete Konse. Hun lærte barn å lese og var visst meget dyktig i «håndverket», om enn lite overensstemmende med senere pedagogiske prinsipper. Bøker til undervisningen fikk man, før det var nogen bokhandel i Skien, kjøpt hos Madses Guri, som bodde i «Lihullet». Denne dame, som var enke efter en fraktemann ved navn Mads, hadde hele «bokladen» i en skibskiste som hun hadde tatt i arv efter sin avdøde ektemake. Der solgtes almanakker, abc-er, skrivepapir m. m., og fruen gjorde gode forretninger. Den ovennevnte Margrete Konse byttet om søndagene lærergjerningen om med en annen «lignende» forretning, idet hun hver søndag eftermiddag holdt dans i sitt lokale. Hvem som vilde, kunde komme innom og få sig en «løs dans» for 4 skilling. Den første som drev nogen egentlig privatskole var klokker Christen Lund, som bodde på Aarhus i Gjerpen. Det må ha vært lang vei å gå for elevene, men det var en god skole, og den var meget søkt av Skiensfolks barn. Det var naturligvis bare boklige fag, lesning, regning o. s. v. Lund underviste i. Men samtidig hadde en frøken Olrog i Stockmanngården en meget søkt håndarbeidsskole for småpiker fra «kondisjonerte» hjem. I denne gård ved Torvet er som nevnt Henrik Ibsen født. Gamle fru bokhandler Melgaard, som var født i 1817, gikk på denne frk. Orlogs skole, og kunde erindre at en formiddag kom Knud Ibsens tjenestepike inn i skoleværelset og fortalte de interesserte småpiker at fru Ibsen hadde fått en sønn. Dette var 20. mars 1828, og sønnen var Henrik Ibsen. Senere - fra omkring 1850 - har vi frk. Krebs's skole. Frk. Krebs kom til Skien fra Nakskov i Danmark som guvernante hos Christopher Myhre, men oprettet selv skole - Skiens første egentlige pikeskole. Frøkenen var en meget dyktig og kunnskapsrik dame, hun talte således både tysk og fransk. Hennes skole var meget ansett, og mange er de som måtte minnes henne og hennes skole med takknemlighet. Blandt lærerne ved skolen skal nevnes kand. Johan Hansen (den senere adjunkt ved Latinskolen), senere pastor J. N. Skaar (biskopen) i religion, adjunkt A. B. S. Andersen i regning og norsk, og Claudine Schiøtt i historie, tegning og håndarbeide. De unge, ikke helt ukritiske damer var ofte misfornøid med Andersens norskundervisning. Det vakte således en del forargelse at han, like efter at Ibsens ”Brand” var utkommet i 1866, leste stykker av boken høit for barna. De fleste forstod ingenting av det hele. Rimeligvis har Andersens undervisning ligget for høit for småpikene, hvis tanker ikke hadde den fornødne flukt for å kunne nyte moderne litteratur av ”Brand” s dimensjoner. Men, det var sannelig også mange andre her i landet som da ikke guterte Ibsen. Frk. Krebs reiste senere - i 1871 - tilbake til Danmark, til sin bror på Lolland. Hennes tallrike venner i Skien skillinget da sammen til en hedersgave - en stol - som blev sendt til henne. Den som ordnet med dette var Constance Hammer*1 (død 1920 i Oslo av lungebetendelse), som dengang opholdt sig i Kjøbenhavn. Senere kom imidlertid frk Krebs tilbake til Skien, hvor hun gav privatundervisning, og bodde i huset hos Chr. Myhre. Foruten frk. Krebs' skole, som var et rett betydelig «institutt», (ca. 30 elever) og som dannet grunnlaget for og avløstes av «den private pikeskole», var der en hel del mindre skoler, de såkalte jomfruskoler, som dannet et slags forberedelsesskoler for Latinskolen (og pikeskolen). Blandt de damer som holdt sådanne skoler, vil vi nevne jomfru Sanna Ording på Lunde, frk. Grethe Boyesen i Realf Ordings hus i Taterbakken, og fru Mathilde Myhre på Lunde, søster av av historikeren P. A. Munch. På denne skole gikk jeg selv med en del kamerater, og jeg har de kjæreste minner fra de år jeg gikk der. Fru Myhre var en meget begavet dame, som hadde en veldig respekt, og vi fikk et godt grunnlag.
En dansk dame, frk. Jane Schulz, holdt også skole i Skien, og elever hos henne var Maren Melsom, Hanna og Marthine Johnsen, Sofie Houen, min mor m. fl. Av andre som drev småskoler, kan nevnes frk. Dikka Baar, jomfru Monrad og jomfru Mette Ording ("tante Mette»). Jomfru Ording bodde hos skredder Gundersen i Lortebekk, og av elever hos henne kan nevnes: Bøye og Jacob Bøysen, Elise Melgaard, Claudia og Elise Blom (fra Graaten), Harald Theiste. En dame som også hadde skole, var frk. Lucie Knudsen fra Farsund. Hun tilhørte en meget intelligent familie, men sies å ha -vært upraktisk. Hennes far, farver Knudsen, en kjent og dyktig legpredikant, bodde senere i Fjærestrand, hvor han bygde hus. Sin skole hadde hun hos Christopher Halvorsen (også kalt «Svolk») på Lunde. Elever hos frk. Knudsen var blandt andre Hans Hauge, August (Gusten) Melgaard, Elise Melgaard og Jens Schaanning. Endelig vil jeg nevne min mor, fru Mary Borchsenius, f. Falkenberg, som efter sin manns død i 1877 i en rekke år holdt skole, og jeg har grunn til å tro at hun var en meget dyktig lærerinne.
Der var også en del mannlige lærere som holdt egen «småskole» i Skien, således skolelærer Christen Erichsen i Taterbakken*2. Han var lærer ved Skiens almueskole, en høit aktet mann i byen, og hadde som byens beste folk egen stol i kirken (mellem Melgaards og Jacob Ludvigsens). En annen «skolelærer» var en Nielsen på Lunde, men ham har jeg ikke kunnet skaffe mig nærmere oplysninger om. Det er ovenfor sagt at frk. Krebs's
skole avløstes av «den private pikeskole» eller "Instituttet”, som
den gjerne kaltes, og med oprettelsen av denne skole kom pikeskolen
inn i fastere former. Det er den samme skole, som, om enn i andre
former, har eksistert like til 1931. Skolen er stiftet i møte på
Skiens prestegård 28. desember 1868 av sogneprest A. Hauge, landphysicus
A. M. Søeberg, kjøpmann Chr. F. Scheel og kjøpmann Ths. Offenberg.
Kaptein Schiøtz var også med blandt stifterne. Som bestyrerinne
ansattes frk. Jensine Johansen med en årlig lønn 150 spd. og som
lærerinne frk. Mathilde Myhre, samt som lærer i religion cand. theol.
Th. Ording. Skolen begynte sin virksomhet den 1. februar 1869 med
22 elever fordelt i 2 klasser. Senere på året steg elevtallet til
32, i 3 klasser. Som tredjelærerinne ansattes i 1870 frk. Marie
Paus. Overlærer Thv. Broch og res. kap. J. N. Skaar var timelærere
henholdsvis i naturhistorie og norsk. Timelærerne hadde 30 sk. pr.
time. Skolen vokste raskt, allerede i 1870 ansattes 2 nye lærerinner,
frøknene Marie Scheel og Amalie Blom, med 60 spd. årlig for 5 timers
daglig undervisning. Istedenfor frk. Blom, som snart efter fratrådte,
ansattes frk. J. Sørvig. I 1878 ansattes frk. Antonie (Tonny) Borchsenius.
Skolens første lokale var, efter et foreløbig midlertidig arrangement,
i enkefru Bentzens gård i Kverndalen. I 1874 flyttet den til I.
H. Halvorsens gård, hvor den hadde 4 værelser i 2nen etasje. I 1878
flyttet skolen op i 1ste etasje i Offenbergs gård i Prinsens gate,
hvor den var til branden i 1886, hvorefter den fikk sin egen bygning
ved Lundedalen. Det vil imidlertid føre for vidt i detalj å gjennemgå
hele skolens historie, med læreransettelser, elevtall o. s. v. Når
jeg har ofret den såvidt megen omtale, er det fordi mange av byens
borgere var glad i skolen og selv i nyere tid har holdt på dens
berettigelse.
|
||||||||
