Skrenna under Mellom Foss

Kilde: Bratsberg amtsregnskap, Pakke 306, taksasjoner







25 oktober 1785



Sak mot Hermann Knudsen Døhl.



(Denne akten er på 72 sider, så her følger et sammendrag.)



Defensor i saken var Procurator Heinsviig. 

Stevnet bla.a den på plassen Skrenna bestjålne Ole Halvorsen og Qvinde Mennisket Maren Hansdatter.



Fremsto arrestanten løs og ledig for retten....etc.... (Satt arrestert på lensmannsgården)



Tidligere opptatt politiavhør: 

17 august sistleden. Bekjente da at han visste hvem som for 4 års tid siden gjorde innbrudd og stjal på plassen Skrenna (under Mellom Foss) fra Ole Halvorsen, 
og at Kosterne ble bragte i angieldende hus, av hvilke endel brød blev fortæret av angieldende og hustru, da tyven som han beretter var en Blikkenslager rejste
om Morgenen, som Tyveriet var foregaaet natten tilforn, og efterloed baade det av angjeldende og hustru siden fortærede brød som et strielagen. Har denne sommer udtalt seg om dette til Sigur Giermundsen og Konen Berthe Kasted. (Strielagenet med endel brød udj) pluss 1 par blaae hoser,
og søgte efter 6 rdl i penge som de visste beboeren kort før hadde fått, men fant dem ikke. Dessuten stevnet for legemlig omgiengelse som gift mann med Maren Hansdatter, arrestantinden. Innstevnet som vidne Sigur Giermundsen fra plassen Aasen under Tufte og kona Berthe Michelsdatter Kasted. De ved forhøret brugte vidner innkalles også, nemlig Aslach Halvorsen Tufte og Axel Nielsen Grinnie.
Ligesaa angieldendes hustru Marie Sivertsdatter, det hele at anhøre og forklare, og i tilfelle hun overl...... noget strafverdig, motta dom. Ole Halvorsen fra plassen Skrenna beklager seg over innbruddet i politiforhøret 17 august: Det foregikk mens han med sitt folk var til seters.
Foruten brødet og strielagenet meddeler han: Endel sølv af Bondesøljer, Ringe og Lenker, 7 alen ubleget Lerret, et par blaae Hoser, et par hosebånd
og et par metall Skoe Spender. Visste ikke hvor tyven var, men da han ved et tilfelle traff H. Døhl på veien, spurte denne om han ikke savnet strielagenet og brødet.
Dessuten nå selv bekjent for Sigur Giermundsen på pladsen Aasen under Tufte og husmandsqvinden Berthe paa pladsen Kasted under Jønnevald,
og trodde derfor det måtte være ham som hadde bestjålet ham. Sigur Giermundsen: En dag i dette forår stod han og H. Døel utenfor huset på pladsen Skrenna og slibede.
Da udlød Hermann sig: Her gjennom dette vinduet gikk vi inn osv........... Vidnet forteller at Hermann med hustru Marie Sigurdsdatter har hatt sitt tilhold hos ham siden i våres.
Hermann har ofte søgt samkvem med et ellers berygtet qvindemenniske ved navn Maren Hansdatter, der bor lige ved vidnets plass.
(Hustruen, vidnet Berte Kasted har maattet gaa hiem igien, da hun har et svagt barn hiemme.) Hermann Døhl: Sagde sig at vere omtrent 45 år, føed paa gaarden Præstegaarden kaldet i Nore annex, begge foreldre døde,
har vært her i sognet fra sin barndom, konfirmert i Gjerpen kirke ca 20 år gammel, er bleven gift her i Bøygden med sin endnu levende
Hustrue Mari Sivertsdatter for 21 år siden, sidst til Guds Bord i Gjerpen kirke ved St. Hans dags tid nest avvigte, har tient Kongen som
Soldat og Land-Verge ved det Gierpens Compagnie udj 18 aar, men blev afskjediget derfra for omtrent 2 år siden. har ernært sig dels med at
gjøre og reparere sko, og dels ved at sanke Molte-Bær og Alme-Løv. Erkjente at han for omtrent 4 år siden, var arrestert fordi han i drukkenskap skulle ha spent på Klokkerens dør, men hans kompagniechef udfridde
ham av arresten uden at han led nogen videre straff. Fortalte videre om tyveriet: De bodde den gang på plassen Aasen under Mellom Foss, på den tid logerer en blikkenslager hos dem med kone og dreng.
Navnet visstes ikke, men om natten kom blikkenslageren en gang inn i stuen med endel flattbrød udj et strielagen,
og sa seg også å ha stjålet endel sølv, hvilket dog ikke såes. Husket ikke å ha sagt noe til Berthe (Michelsdatter Kasted), men har han sagt hende noe derom,
da er det skjedd mens han satt der og sydde sko i våres, thi derunder talte de om adskilligt. Hustruen Mari Sivertsdatter: 56 år, fød i Øyers sogn i Gulbrandsdalen, veret her i sognet fra hun var 1.1/2 år gammel,
dog konfirmeret i Seufde Præstegield, sist til Guds bord med Hermann i skuronnen siste sommer. Den omfarende blikkenslager lå i en annen stue enn dem ved Nattes tid. Angeldende aften satt blikkenslageren med Hermann og henne og
fortærede 1/2 pott bennevin. Han gikk ut, men kom atter inn mot morgenen og hen til skorstenen og ligsom svinget en ring eller såkalt sølje over ilden.
Da de sto opp, 5-6 lever flattbrød i strielagenet, en Brøst Duug og 3de træe-skeer, som blikkenslageren hadde efterladt sig. Tingene oppbevarte hun,
og de ble hentet av blikkenslageren 3de dag. Spørsmålet om forholdet til Maren Hansdatter, og om hun var vært likegyldig om sådant? : Har vel ansett dette hennes manns forhold som syndig,
men hun har dog ikke derfor lagt saadant Had til ham, at hun jo alligevel kand fordrage ham som sin mand. Blikkenslageren har noen år før ligget hos dem en natt. Hermann har søgt omgang med Maren Hansdatters far og brødre, han har vært "genigen til brændevin", og når han nyder samme blir han meget ustyrlig.
Med disse har han også spilt kort om penger og brennevin. Det fremgår at Hermann daglig hadde vanket i huset hvor tyveriet foregikk. Det vidnes om Ole Halvorsen at han sammen med hustru og børn var flyttet hit til sognet fra et andet bygdelag,
hvor det bruges deslige slags sølv som det han skal være frastjålet, og var forsynet dermed både før og ved den tid tyveriet skal være begått.
Han visste og at han efter tyveriet var aldeles blottet for sådanne sorter af sølv, at han strax derpaa maatte anskaffe sig andet arbeide. Sogneprest Monrads attest: Bl.a. om Hermann: Han har begaaet mange usømmelige handlinger, er arrestert tidligere,
og tilsnakket for sitt forhold til Maren................ tidligere advart uten noen forbedring. Måtte tilstå at han slengte sig opp i sengen til Maren en onsdags aften, sent,
som hun lå med sitt spede barn i sengen og det større barn, siden han var beskjenket. Det spede barn gav lyd fra sig. Vet bare at barnet fra søndagen dernest blev alt svagere og svagere og døde den dag forhøret i denne sag ble opptatt mot aftenen. .............fortsatt 29 november 1785 Tyverier på Hørte-Seter, som skal høre under Moe, hvilken gård hører her til sognet,
men ikke den gård under hvilken Hørte-seter er liggende, derfor ingen stevnet i så måde. Herman har vært gingen til drikk og hatt utuktig omgang med stskillige, endog før han blev konfirmert. Åpenbar hor, fortsatt tross advarseler............... Med en person, Ole Nisterød, siden død, var han en sommer på en seter tilhørende Ellef Hvale af Seufde prestegield, og der stjal 1/2 tønde fisk,
som Ole Nisterød beholdt mot at Hermann Døel bekom af ham et kvarter havre, som han hjembrakte og med hustruen fortærte. Senere var han 2 ganger på samme seter, den ene gang med en dreng ved navn Søren Halvorsen Stuulen, og en ved navn
Jon Sverrig den anden, og hvorunder de stjal nogle gangkleder, et lagen, 2 hug-økser, endel hagekroger og navere,
foruden noget mad og smør. Jon Sverrig fikk hagekrogerne og naverne, Søren Stuulen fikk smøret, og Herman Døel de 2de hug-økser,
hvorav han solgte den ene til Nils Moe, dernest på Hørte-setter under Seufde prestegield med en ved navn Hans Haagensen i Pladsen Nyekaas under Moe.
Her tog de 1/2 tønne eller 2 kvarter fisk. Dette braktes til Nykaas hvor de da oppholdt seg. Med Søren Stulen dessuten stjålet et
Buste-Reb og en Kistehage fra Christian Willumsen Hoppestad, paa dennes seter. Søren beholdt hagen, men Hermann fikk rebet,
som han solgte til Frantz Gloersmyhr, men da denne ej turde beholde det bekom han det tilbage.
Derefter har han slitt det ut. Likeså i det minste medvider til et støcke læder (stokke-læder ???) på størrelse 1/4 hud er stjålet av Erik Moes barke-kar. Angående læret forteller Døel, efter å ha begjæret og fått betenkningstid: "at han en aftenstund paa vejen til sit Hiem modte en
fremmed af de omløbende Persohner den han ikke kjente, eller ved hvor er, hvilken bar med seg et saadant læder støcke og i det deponenten visste
at dette m.m. Læder havde ligget udj et Barke-Kar paa Moe Gaard, og denne Persohn erfahredes at komme derfra, og han advarede denne
Omløber at han måtte bringe det tilbage. Dagen efter møtte han ham atter, som da sagde at have gjort det. Søren Halvorsen Stuulen fremstod løs og ledig for Retten, som sagde at han er fød her i Præstegieldet hvor han og nu opholder sig,
og at han var i sitt 19 år gml, konfirmeret for 3-4 år siden i Gjerpen kirke. For endel år siden, visstnok en 5 år, kom H. Døel til ham om høsten en morgenstund og bad han ville følge med bort og fiske,
hvortil han lod sig overtale og tog sine Fiske-Garn, men da de kom afsted, sadte Hermann Døhl Vejen med ham til
Svanestul-Setter under Ellef Hvale af Seufde Præstegield. Da de kom dit og Hermann Døhl fornam døren var låset, trækkede han med Magt Deponenten af hands trøie og trøckede ham som
da var en liden Dreng igiennom en Glug hvor igiennem Hermann ikke selv kunde komme. Kommen dit ind blev han truet til at lukke op
alle Kopperne, men fant intet i nogen af dem, og ikkun 2de Øxer hvilken Herman Døhl truede ham til at kaste ud til sig, som han og tok imod og
beholdt. Ligesaa tok Herman Døhl på et annet ulåst huus på samme seter et strielagen, dessuden brøt han seg ved de to økser inn i et 3 huus på
samme seter hvor han ikkun fant en eske med smør udi som han udtok. Derfra gikk de til setteret Saate-stuulen under Hoppestad, og her fant de en
kjøre-hage som han ble truet til å motta, men bragte tilbage i seteren så snart han ble kvitt Herman Døhl's herredømme. Beholdt intet av kostene,
visste heller intet om andre tyverier af Herman Døhl. Jon Larsen Sverrig, fød på Tind, været i Gjerpen Sogn i 15-16 aar, konfirmeret i Gjerpen kirke for omtrent 8 år siden.
Var med Herman Døhl på Svaaestul setter under Ellef Hvale i Seufde præstegield for at samle Multer.
Her tok Herman Døhl en lerrets-skjorte uten krave som han tok paa sig; tok ud en kjøre-hage af samme bod.
I en annen bod på samme seter fant de 3 fiskegarn som de tok og utsatte i vandet deromkring, hvormed de blev liggende natten over.
Tog dessuten Herman Døhl en liden øks, en baatshake, en naver og 2 sølvringer, men da Seufde Herringen, nemlig
Ellef Hvale noen tid efter samme høst, kom for at faa samme tilbage, leverte han villig det han hadde blitt paanødet af Herman Døhl (Kjøre.hagen og bådshagen). Hans Haagensen blev berettet at være dødelig syg, ligesom et Barn døde for ham i Natt, der alt hindrede ham fra at møde. Elllef Hvale: Han bekrefter å ha mistet alt dette ved tyvers besøk (vej-hage), samt endel melk og en stor eske med smør, saa og et Ild-Fengetøy,
ligesom der for 12 år siden blev stjålet fra ham på samme setter 2 kvarter fisk. Erik Hansen Moe: Forteller om læret (1/4 hud) som lå i bark. Døhl hadde lovet å skaffe stykket tilbake om han ville gi dem 8 sk for det. Christian Willumsen Hoppestad: Har mistet på sin seter Saate-stulen, et Buste-Reb og en Kast-Hage,
hvilket straks blev befunden at være bragt tilbake på sitt sted, og samme år mistet han en øks i en køyte i Hvaleskoven. Nils Andersen Moe hadde for endel år siden møtt Hermann Døhl på veien til Fieldalen.
Denne hadde en liten håndøks, og denne bød han vidnet, som da afkiøbte ham. Frantz Rasmussen Gloersmyhr hadde helt avslått det tilbudte bustereb. Hermann Døhl: Hans og Anders Aase af Seufde Præstegield er eiere av Hørte-Setter, og det han borttog på dette Setter var fra Ole Kittilsen og Aslak Olsen,
eller Røde Aslak, som sagde at have lejet Fiskeret af Aase-bønderne. Han mente Ole Kittilsen var en Nummedølling, men hans sønn
Niels Olsen paa Gundvordsdahlen under Nordre Limie her i Sognet formoded han kand give den samme Oplysning herom som hans fader,
og røde Aslak mente han skulle være Ole Nornguttos sønn i Seufde. Plassen Nygaard eller rettere Nykaas, hvor den syke Hans Haagensen av 2de mend Torchil Limie og b ble tilspurt og bekreftet: 1) Har vært med Herman Døhl og tatt omspurte fisk paa bemelte sætter. 2) Fisken blev bragt til plassen Nykaas. Delte fisken, ca 13 år siden. Han var stadig syk og Herman Døhl hadde forført ham til tyveriet. Røde Aslach, vidnes det senere, har leiet fiskevannet mot å levere halvdelen av fisken, og han hadde fisket og på Hørte-Setter innsatt 1/2 tønn fisk. I anledning av at straffen antagelig vil gå på Herman Døhl's hovedlott løs, er lensmann pluss 2 menn, Halvor Jønneval og Aslak Tufte beordret
til at avholde forretning over hva han eier, på plassen Aasen under Tufte gaard, hvor Herman Knudsen Døhl og kone har haft tilhold, hos
Sigur Giermundsen, men da det befandtes at han aldelis intet euer, derimod at han, Hustrue og børn ere i yderste armod,
og ved Betlestaven søger sit Brød, var intet at anteigne etc........... J. T. Monrads attest ang. Hans Haagensen, Jon Torsen og Søren Halvorsen, dåp, konfirmasjon, siste altergang etc....... vet intet straffeverdig at melde om dem. Datert 12 des 1785. 4 januar 1786.....fremstilte H. Knudsen Døhl fri for Baand og Fengsel. Attest fra Major Rye: .......Jon Torsen fra Pladsen Sverrig er virkelig enroulleret som soldat med det mig anbetroede Gierpenske Compagnie. Datert: Meen i Gierpen Sogn, 23 januar. F. C. Rye Hans Haagensen, ca 46 år, boende på pladsen Nyekaas under gaarden Moe, erklærte medskyldighet i tyveriet av ca 1/2 tønne ørret på
Hørtesetter, han hadde så avgitt verdien av den stjålne fisk til Ole Kittilsen og Aslak Olsen. Herman Døhl tilspørges om han har barn utenfor ekteskap. Dette svarer han at han ikke sikkert kan vite, men er i alle fall visste han
seg ikke udlagt som barnefader av nogen af de fruentimmer han har hatt omgiengelse med, men troede nok an av de Piger han havde
deslige omgiengelse med endog før han blev konfirmeret blev fruktsommelig med ham, dog idet hun derunder blev gift
skede ej herom videre undersøgning. Aktor spør så hva 1 kvarter av slik fisk kan være verd? Lagretten: 1 Riksdaler 1 mark. (1.1/2 kvarter skulle da bli 1 riksdaler 3 mark og 12 skilling) Soldaten blir undergitt feldelse med den militære jursdiksjon og overlatt den nærværende offiser, løytnant Gierdrum. Aktors påstand: Døhl stryges til Kagen og arbeider i festning sin livs tid. Hans Haagensen som har tilfredstillet fiskens eier, påstår å utrede tvigjeld til H. M. Cassa av nestmeldte fisk halve verdi.
Han har sin hovedlodd til høystsamme forbrudt og mister sin hud i fengsel. Søren Halvorsen Stulen bør have sin hovedlodd forbrudt, og ligeså miste sin hud i Fængsel. Anno 1786 - 4 fabruar. Aslak og Søren Tufte, Torkeld Limie, Peder Venstøb, Gregorius Lund, Niels Axelsen Grinnie, Ole Grinnie og
Ole Nielsen Aas.......................efter opplysning av sagen...........enstemmig med dem afsagde dom. DOM: Ble ensstemmig kiendt for rett....børe at stryges til Kagen ig derefter arbeide i Jern sin livs tid udj nærmeste Fæstning. Hans Haagensen og Søren Halvorsen frifindes for aktors tiltale. Ikke med forsett og overlagt, og kun den ene gang "tillokket".
De gjorde deretter rett for seg. Da Dommen var oplæst erklærede Hermann Døhl ej hermed at være fornøjet, men at han ville appellere. 11 februar 1791 Hermann Døhl, hjemtingsretten dømt 4 febr 1786. lagtingsretten 10 mai samme år, forandret samme, tilpligtet ham 6 måneders festningsarbeid. 1786 - 27 november, av vaktmester løytnant ved Aggershuus, kapt Dahring utg. attest: Han har utstått straffen. Note: Han fortsetter med drikk, leven og utsvevelser, voldsom adferd mot hustru og børn, og setter til det lidet han kan fortjene,
endog gitt uttrykk for "det grusomme forset at ville ved mordbrand ødelegge lensmanden Peder Limies huus"....... Til tugthuus saa lenge Direktionen fastsetter.

© - Jan Christensen - Skien Genealogiske Side