Bli medlem av:    |   GrenlandÆttehistorielag    |   Norsk Slektshistorisk Forening   |  

VAUVERT-GÅRDEN
(matr. nr. 40)

Denne store eiendom med gatefasade både mot Torvet og Prinsens gate, og grensende til Stockmann-gården, eides i grunnen slett ikke av Vauvert, men av den kjente og velhavende kjøpmann Christian Stub Myhre (f. 1800, d. 1864), g. m. Mathilde Munch (1815-1891), fra 1854 av tollkasserer J. M. A. Theiste (d. 1872), hvis døtre Thora og Ida begge efter hinannen var gift med kjøpmann Joh. Ludv. Chr. Vauvert (f. 1814., d. 1880, borgerskap av 1838). Fra Theistes dødsbo gikk eiendommen i 1872 over til J. Vauverts fire barn, Jens, Louise, Bertha og Thora. Men Vauvert hadde egentlig sin forretningsgård rett overfor buntmaker Nielsen ved foten av Prestebakken. Her gikk han konkurs i krisetiden i 1857. Vauvert var en meget foretagsom mann, men sies tillike å ha vært en vel dristig spekulant. Han levde senere meget stille og tilbaketrukket, og hadde et kontor i Vauvert­gården. Til denne hørte et solid lysthus oppe i haven, hvor han yndet å opholde sig. Vauvertfamilien er fransk av oprinnelse (betyr oversatt: Grøndal).

CHRISTIAN STUB MYHRE OG FRUE f. MUNCH
JOH. L. CHR. VAUVERT OG FRU IDA VAUVERT f. THEISTE

I hovedgården hadde kjøpmann Sahlgaard sin manufakturforretning. Men også han gikk fallitt i slutten av 50-årene, som så mange andre (Munk & Co., Otto Bärnholdt, Ludvig Ludvigsen led store tap). Sahlgaard hadde en bror i Skien, som var sakfører og fullmektig hos amtmann Aall på Ekeli ved Porsgrunn.

Senere innehaddes lokalet i lste etasje av Søren Engebrethsen (en bror av hotelleier og borgerkaptein J. S. Engebrethsen), som hadde butikk. Ved siden av ham etablerte i 1866 G. O. Ulleberg (g. m. frk. Bundi fra Kragerø) bokhandel, og konkurrerte således med J. Melgaard. Han sluttet imidlertid allerede i 1870, og bosatte sig i Oslo.

Ovenpå i Vauvert-gården bodde en tid doktor J. C. Bøysen til leie, før han flyttet op i Taterbakken.

Den del av eiendommen som lå til Prinsens gate var egentlig bare uthusbygning, men den øvre del av denne blev senere innrettet til butikk for M. O. Melsom, som drev kolonialhandel, og et par år for branden blev den nedre del nærmest Stockmann-gården innrettet for J. A. Krogh's bokhandel.