 |
 |
|
|
CAPPELENGÅRDEN Det neste hus, det øverste på nordsiden av Prestebakken, var et høit og frittliggende hus, som var opført av kjøpmann Paulus Hoell på Cappelengårdens oprinnelige bebyggelsestomt. Hoells eiendom hadde nr. 72-73. Ut mot Prestebakken hvor Hoell bygde sitt hus, var det bare have, idet den oprinnelige bebyggelse må være brent eller revet.* Eiendommen gikk i 1830 ved auksjonsskjøte til Cappelens stervbo, og fra dette 1831 til Hans v. Cappelen, samme år til byfogd Nicolai Benj. Cappelen, som i 1835 bygde den nuværende hovedgård, nr. 47 - 48. Den ligger der uforandret den dag idag. I 1868 gikk den fra byfogd C.s bo og E. J. Cappelen på Borgestad (hans fetter) til stadsingeniør Arnold, og i 1873 til Paulus Hoell.
I hovedbygningen har bodd, foruten byfogden selv, tollinspektør Steenstrup, oberstløitnant Blichfeldt, res. kap. Erichsen, og den senere eier P. Hoell. Hovedgården brente altså ikke i 1886, men Hoells ovennevnte hus ved Prestebakken brente. Denne tomt er senere bebygget og skilt ut fra hovedeiendommen, som nu eies av fru Marie Schiøtt, enke efter konsul Thv. Schiøtt. Paulus Hoell tilhørte en gammel ansett slekt i Skien. Hans bestefar var chef for Telemarkske Chor Hans Hoell, som døde i 1812, og var gift med en frøken Bloch. Hans far var skibsfører Hermann Hoell, som flyttet til Skien fra Stridsklev i Eidanger 1837. Paulus Hoell, som var født i 1825, var i 10 år ansatt hos Søren Munk & Co., og var så 4 år i utlandet. I 1856 startet han en gros forretning i manufakturbranchen, som han fortsatte til sin død 1906. Hans brødre var bankadministrator Hans Egede Hoell på Søndre Brekke og legatstifteren Georg Schildknecht Hoell. P. Hoell var gift med frk. Breda, og hadde 3 barn (Edward, regnskapschef i Union Co., Marie og Hermann). På sydsiden av Telemarksgaten, rett overfor buntmaker Nielsens gård, lå den nokså svære gård som hadde nr. 53 a. Den gikk i 1823 til Chr. Myhre, 1838 til Johan Vauvert, 1856 til Paul Lieungh, 1864 til Hans J. Bye, 1867 til Jacob Nilsen og senere brukseier Hans Larsen. Hans Larsen var en meget sindig og dyktig forretningsmann og en av forgrunnsfigurene i byens politiske liv i brytningstiden i 1870- og 80-årene, da det nye venstreparti kjempet sig frem til makten. Larsen bygde senere stor familiebolig ute i Sandvika. Blandt hans barn kan nevnes skolebestyrer, senere lektor i Skien Lars Larsen. Ved skjøte 1838 til J. Vauvert holdt Myhre tilbake sidetomten mot øst, nr. 53 b, med nyopført enetasjes krambodbygning. Det var en underlig forbindelse mellem denne fra taket og inn til hovedgårdens annen etasje. Krambodbygningen, som sees på billedet, blev i 1850 ved auksjonsskjøte fra Myhres opbudsbo solgt til Johan Vauvert, som hadde butikk her. Den solgtes i 1856 til Ole Andersen og 1867 til Nils Larsen, som hadde isenkramforretning der, 1884 til C. S. Raaum, G. Coward og E. B. Lexow. Efter branden 1886 blev tomten ekspropriert. I hovedbygningen hadde Jacob Nilsen, og den senere grosserer Mans Andersen butikkforretning, enkefru Gunhild Hansen skredderforretning. Gunhild Hansen var datter av Ths. Frantzen i Sandvika og søster av hotelleier Joh. Thomassen, Notodden, og Frants Thomassen i Skien. Hennes mann var dansk og døde i 1872. Hennes datter Hansine blev gift med A. Sigurdsen, som var ansatt hos sakfører Anton Lie og hos Henchel, senere fogedfullmektig hos Barth og noen år efter Barths død kst. foged, inntil han i 1896 blev kemner i Skien. Han har vært en av byens mest kjente og ansette borgere (senere borgermester), formann i det norske dissenterting. Dessuten hadde F. A. P. Jebsen sin hatteforretning her i gården. Ved siden av Hs. Larsens svære gård, men med et trangt smug imellem, lå matr. nr. 108, ved inngangen til Hjellen. Denne eiendom gikk i 1825 fra Gunhild Nilsen Riis til And. Amundsen Rugla, 1828 til Johan Olsen Rommenæs, 1851 til bokbinder Iver Andersen, 1856 til skibskaptein P. C. Storm, som også hadde butikkhandel (han var far til tegneren Carl Storm, som efter hukommelsen har malt alle de kjente billeder fra den gamle by), i 1873 til Nils Kittilsen, 1882 til Lars Gisholt, og endelig fra denne til Johs. Pedersen. L. Gisholt var, likesom Hans Larsen, lærer Rød, Dulin m. fl. blandt lederne i venstrebevegelsen i Skien. Møtene som disse pionerer hadde med Castberg som leder blev holdt hos Gisholt, og hans leilighet blev derfor kalt « den røde bule» . «Varden»s første ytterst beskjedne trykkeri hadde, som vi har hørt før, lokale i P. Johansens gård i Prinsens gate. "
Varden» og venstres start i Skien er et så betydningsfullt avsnitt av byens historie i dette tidsrum at det fortjener en særlig omtale. Herman Bagger og ”Correspondenten” var så mektige at det skulde mye til å rokke dem. Det var først i begynnelsen av 1870-årene at det dukket op litt frisinn og «radikalisme» i den gamle konservative by, og det vakte stor forargelse blandt alle «skikkelige» mennesker. Særlig forretningsmenn med litt av dette friere syn var det vanskelig for, de blev boikottet, og det endte med at slike skabbede får ikke torde bekjenne farve. Det som især stod på venstres program, var jernbanesaken, altså det å få forbindelse med utenverdenen. Dette blev i høi grad bekjempet av de konservative, som ikke vilde vite av slikt anstaltmakeri. Den som med eftertanke leser den første scene i Henrik Ibsens «Samfundets Støtter", som utkom i 1877, vil lett forstå at dikteren har hatt de hissige politiske kamper i sin fødeby i hodet, når han i samtalen mellem de fine småbyfruer og adjunkt Rørlund lar adjunkten tale om ”denne forgyldte og sminkede yderside, som de store samfund bærer tilskue", og "selv i de høiere kredse, hvorledes står det til der? Tvil og gjærende uro på alle kanter”, ”frække omstyrtningslyster”. Fru Rummel: ”Ja, ifjor var det jo på et hængende hår at vi skulde fått jernbane til byen”. Fru Bernick: ”Nå, det fikk da Karsten forhindret”. Senere sier Hilmar Tønnesen: ”Å, det er jo dette jernbanevrøvl igjen”.
Det er sikkert minner fra Skien som her foresvever dikteren, han har nok i sitt stille sinn fulgt med i begivenbetenes gang i det gamle bakstreverske «reir». Imidlertid gjaldt det for det nye parti å skaffe sig en avis, og efter at venstre høsten 1872 så å si ved et kup hadde fått et valgutfall som satte kontorist Hans Andersen, kjøpmann Thomas Offenberg og overtollbetjent Castberg inn i formannskapet, men i den påfølgende januar 1873 lidd et svært nederlag, kom det fart i tingene. Det første nummer av «Varden» utkom 17. desember 1874 like før valget. Den første generalforsamling blev holdt den 30. november i Skiens Hotell (Jørgensens) nede i «Lortebekk». Det var Castberg som foreslog navnet «Varden», og han var bladets første redaktør. H. Larsen, H. Dulin og Gisholt var de første direktører, og O. P. Andersen faktor. Det første nummer vakte betydelig sensasjon, for ikke å si likefrem indignasjon. Jeg kjenner til at en høikonservativ dame av mitt bekjentskap tok med sig et eksemplar av bladet ut til Klosterfossbroen og kastet det høitidelig i fossen. Venstres kandidater nådde imidlertid ikke frem denne gangen, men 4. januar 1875 blev valgt av venstre H. Andersen, urmaker Olsen. H. Larsen og H. Dulin. Bladet var slett ikke spor av rabulistisk, tvert imot, temmelig pyntelig i sin tone. Det utkom 2 ganger i uken. Senere har som bekjent "Varden", under ledelse av eieren boktrykker Chr. Pedersen, vokset sig frem til å bli et ansett og landskjent organ. Nils Kittilsen (1834-1908) var en av de betydeligste blandt lederne i det nyvakte forretningsliv i Skien, den nye makt som arbeider sig frem, dyktig, vel avbalansert og fremsynt. Han begynte smått som kjøpmann i den her omhandlede beskjedne gård. Sammen med sin svoger H. C. Hansen grunnla han firmaet Kittilsen & Hansen i 1870, og oprettet det første tresliperi i Skien. Han var i det hele en mann som har vært byen en god borger. Han var sønn av Kittil Hansen Kleven eller Kåsene u/ Omdal og Anna Karine Hansdtr. Bjerkøen eller Sutterviken, og gift med sin kusine Karen Berthea Hansen, dtr. av Hs. Abr. Hansen Bakkane. Kittilsens har hatt 14 barn, hvorav nevnes: disponent Hans Carl K., f. 1863, g. m. Karen Andrea Krogh (4 barn) ; Anna Karine, f. 1864, g. m. generalagent C. K. J. Lund (9 barn) ; Nils Bertinius K., cand. mag. og korrespondent i London, g. m. Aslaug Backe (4 barn) ; Hans Abr. (1870-1900), kasserer ved Skiens Aksjemølle, g. m. Mina Houen (3 barn); John William Coom, f. 1872, Traag, g. m. Aagot Borch; Betzy Marie, f. 1873, g. m. overrettssakfører Christian Carl Bruun (8 barn) ; Fredrik, f. 1875, bankmann i U. S. A.; Ingolf Calmer Hein, f. 1877, overrettssakfører, g. m. Dorothea Emilie Tyrholm (3 barn) ; Karethe Berthea, g. m. overrettssakfører Axel Dahl, Oslo; Dagny (1880-1915), g. m. sin fetter P. Arnold Hansen; Laura, g. m. statsveterinær E. C. Koren Lund; Ragnvald (1885-1911), kunstmaler, Dresden, og endelig Bergliot Sophie, f. 1889, journalist. Før har vi hørt at Kittilsen flyttet
over gaten til nr. 46. Senere kjøpte han «Roligheten» (matr. nr.
310, 403 b & 387) og flyttet dit i 1883. Eiendommen gikk i 1811
fra madame Elisabeth Wright til madame Chrystie, 1846 til Peter
Berg og i 1881 til Nils Kittilsen. Gården eies nu av overrettssakfører
Vinje.
|
||||||||||
