Bli medlem av:    |   GrenlandÆttehistorielag    |   Norsk Slektshistorisk Forening   |  

NEDRE LUNDE

Der har vi først J. Ericksens gård som hadde matr. nr. 49 og 50 og lå på toppen av Prestebakken, skråss overfor prestegården. 1853 skjøte fra Mette Sophie Hansen til postmester Gløersen, 1867 fra Karen Gløersen til res. kap. Johs. N. Skaar, 1869 fra denne til Johan Ericksen, som hadde sin privatbolig der, men sitt forretningslokale ved Broenden, i nr. 361b.

Ericksen, som var født i Asker 1824, kom som ung gutt i forretningen til H. Melsom i Skien og tok handelsborgerskap i 1851. Ved siden av sin kjøpmannsforretning, kolonial- og brennevinshandel, drev han endel skibsrederi, og var dessuten agent for P. M. Petersen i Porsgrunn og ordnet i Skien med den emigrasjon som foregikk med Petersens skiber. Han hadde dessuten adskillige offentlige hverv, var bl. a. overformynder og direktør i Skiens Sparebank. Ericksen døde 1902. Han var gift med Hanna Paulsen (1839-1924), datter av overstiger Paulsen på Gulset. De hadde tre sønner, og en datter Dorothea som blev gift med den senere konsul H. H. Holta.

Pastor, senere biskop, Skaar, som altså eide denne gård et par år, hadde 10 barn, hvorav kan nevnes sogneprest Nils S., rettsskriver Christian Fredrik, sorenskriver Carl S., Anna Elisabeth, g.m. skoleinspektør Sven Svensen, Johannes, prest i Amerika, sogneprest Paul Skaar.

BRUKSEIER H. C. HANSEN BRUKSEIER N. KITTILSEN
DIREKTØR O. H. HOLTA KONSUL H. H. HOLTA

Mellem Joh. Ericksens gård og Brendelbakken lå matr. nr. 141, som i sin tid eides av A. & K. Røsland. Efter Røsland er rimeligvis Røslandsmauget opkalt, og det er mulig at det er det samme som Brendelbakken. Gården eides før branden av Fredrik Georg Pettersen.

På sydsiden av Brendelbakken lå nr. 140, som i 1848 gikk fra Hans Abrahamsen til F. Freck, 1859 til W. F. Stockfleth, som samme år solgte gården til skomaker Trondsen. Neste hus er nr. 79, som i 1814 gikk fra Henrik Møller til Andreas Noord, 1823 fra dennes enke til Jørgen Fr. Ording, og i 1882 til Abraham Carlsen.

Søndenfor nr. 79 lå nr. 82, som ved auksjonsskjøte 1858 gikk til sakfører N. Rolsted, den senere byfogd. Han var, som vi har hørt før, g. m. Sina Thorbjørnsen, og var således svoger av stadsingeniør Arnold og kanalbestyrer Axel Borchgrevink. Av Rolsteds barn kan nevnes rådmann i Oslo H. E. M. Rolsted, fylkesskogmester N. M. Rolsted, sekretær i statsrådssekretariatet Bredo R. samt Fredrik R., bankmann i Skien, hvis enke lever i Skien. Nedenfor disse gårdene lå havene, som grenset til eiendommene nede i Hjellen.

På den andre siden, vestsiden, av Lundegaten, har vi først prestegården, som hadde nr. 76, men om denne inneholder panteregistret intet. Her bodde Gustav Adolf Lammers, som var sogneprest i Skien 1848-1856. En sønn av ham var dispasjør Ernst L., Porsgrunn. Efter Lammers, som gikk ut av statskirken i 1856; kom Andreas Hauge, g. m. Gabrielle Kielland (1830-1911) . Fruen var datter av sogneprest til Lyngdal Gabriel Kirsebom Kielland og Gustava f. Blom. Deres barn: 1) Andrea (1851-90), g. 1870 med sogneprest og prost Theodor Ording i Solum (1837-1908). 2) Hans Nilsen H. (1853-1931), sjømannsprest i Shields, sogneprest Brevik, Eidanger og Skien, statsråd, g. m. Louise Scheel (1857-1929). 3) Gustava, f. 1855, g. m. sogneprest Jonas Blom Myhre, f. 1862. 4) Gabriel Kielland H., f. 1857, direktør for Strømmen trevarefabrikk, g. m. Johanna Gustava Elisabeth Kielland. 5) Theodora, f. 1859, lærerinne. 6) Håkon Chr. H. (1862-1912), jernbaneingeniør i Amerika, g. m. Hanna Kristiansen. 7) Anna, f. 1864, g. m. misjonsprest Theodor Olsen (1866-96). 8) Alfred (1867-1928), lærerskolebestyrer Notodden, prest Kongsvinger, Trondheim og Kråkstad, sogneprest i Skien 1924-28, g. m. Hildegard Kielland. 9) Ingeborg Marie, f. 1872, g. m. sogneprest Peder Christensen, f. 1870. (Sønn av nr. 1 er dr. theol. H. N. H. Ording, sønn av nr. 2 er sogneprest Andr. Hauge.)

TELEMARKSGATEN SETT FRA PRESTEGÅRDEN

Søndenfor prestegården lå nr. 77, som i eldre tid er betegnet som Skiens fattig- eller almueskole. Gården solgtes i 1863 til Karen Krogh. I 1862 var det nemlig på prestegårdens grunn opført en skolebygning, og i 1874 nok en skolebygning for folkeskolen (nr. 446). Fra Karen Krogh gikk nr. 77 i 1869 til organist Jens A. Krogh, g. m. Marie Bruun. Krogh startet sin bokhandel i 1872. Kroghs barn er: Maren, g. m. skoleinspektør Johan M. S. Platou, Julie, lærerinne, og Christian Bruun Krogh, g. m. Dagny Jespersen. Han har fortsatt bokhandlerforretningen.

Neste hus er nr. 80, som har hatt følgende eiere: Anders Isaksen, Hans Levorsen, Ole Asbjørnsen*, K. Guttormsen, og fra 1872 S. Sinderud, lærer ved folkeskolen. Nabohuset, nr. 81, gikk i 1820 til mad. Brangstrup, 1846 til Johan Hessler og i 1862 til Christian S. Myhre (1800-64), hvis enke, Mathilde, f. Munch (1815-91), bodde der til 1882 og holdt skole. Herom henvises til kapitlet om skolevesenet.

Myhres barn var: Else (1834-57), g. m. Ernst Lammers (1832-92), Edvard Munch (1836-1900), omtalt tidligere, Axel (1839-97), skibsreder i Porsgrunn, g. m. Ida Petersen (1849-1932), Christian (1842-1912), tollbestyrer i Lillesand, g. m. Marie Elisabeth Scheel (1849-1908), Sofie (1843-1924), g. m. svogeren Ernst Lammers, Mathilde (1847-1914).

Denne gård var dengang ikke hjørnegård, slik som nu. På hjørnet mot Blekebakkveien lå nr. 83, og på den andre siden av gaten nr. 85-86, som ved skjøte 1848 gikk fra Johan Plesners enke til doktor Fred. Leegaard, 1854 til klokker N. Stockfleth, og i 1866 til adjunkt Hans S. Arentz. Dette var det største hus i bebyggelsen i denne del av byen. Haven, som også var meget stor, lå på den andre siden av Lundegaten, nedover mot Hjellen. Arentz er omtalt tidligere.

Videre nedover her lå skredder Lunds hus, (Lund var svigerfar til urmaker Andersen), madam Inger Koljer, murer Pedersen, prokurator Lie, og et hus som kaltes Munkestua. Lie eide nr. 88-91 som han kjøpte av Ole Heuch i 1847.

Utenfor Lunde har vi Blekebakken, som var uberørt av de store ildebrander i 1777, 1854 og 1886, og således i det vesentlige har bevart sitt gamle utseende. Vi kommer derfor her ikke nærmere inn på dette forøvrig høist interessante strøk av byen.

Dog fortjener et par gårder på Blekebakken å nevnes, idet vi skal innskrenke oss til å gi utskrift av panteregistrene.

Matr. nr. 87 betegnes som sykehuset på Lunde. Denne gård var i 1796 den eneste bebyggelse på det såkalte Lillejordet, den øvre del av Blekebakken. Eiendommen gikk i 1799 fra sogneprest Stub til Skiens fattigvesen. Imidlertid står det i panteregistret at den tilhørte Hyphoffsche Legat, og ikke fattigvesenet. Ved auksjonsskjøte av 1868 gikk den til Jørgen Pedersen.

Nr. 396 på Bakken er en ærverdig eiendom. Den het egentlig Frantz Frantzen Cudrio's Løkke, senere Jochum Altenburgs Løkke, og gikk ved auksjonsskjøte 1730 til Hartvig Larsen, 1739 til Jochum Adtzlew, 1763 Hans Halvorsen, 1780 Mathias Knudsen, 1803 Knud Mathiassen, og endelig i 1857 til Paul Knudsen. Slekten bor der vel den dag idag.
-----------------
*) Ole Andersen fikk 19/3-1833 bevilling til å drive tobakksfabrikk, og i 1826 fikk Chr. H. Blom lignende bevilling. Bedriften var altså ikke fri.