BAGGERGÅRDEN
(matr. nr. 10-27)

Den mest iøinefallende av gårdene hernede, den som først fanget blikket når man kom seilende op elven og svinget om tollboden, var Baggergården. (Panteregistrene for gårdene nr. 10 til 16 inkl. mangler, men vi har dog en del oplysninger å kunne gi). Eiendommen tilhørte oprinnelig Eidsvollsmannen D. v. Cappelen, og han hadde sin bygård her. Men denne brente i 1813, hvorefter han flyttet til sin annen eiendom Mela for godt. Den på tomten senere opførte gård eides av G. Hofgård, som i 1829 skjøtet den til L. R. Bärnholdt. I 1852 blev Herman Bagger eier av den. Da kommunen i 1877 kjøpte eiendommen for anlegg av Jernbanetorvet, stod konsul Gregersen fra Porsgrunn som eier (han synes i denne tid å ha lagt sig efter en hel del Skienseiendommer i spekulasjonsøiemed, men på denne forretning tapte han kr. 4000).

Eiendommen omfattet et helt kvartal, begrenset av Kongens gate, Løvestredet (nu Henr. Ibsens gt.) og Tvergaten.

Nedenfor mot Mudringen var det et stort jorde med gress, en yndet ballplass for gutter, og i det sydøstre hjørne av dette lå et lite lavt murhus, rett overfor Pay-gården. Dette var opført av Herman Bagger til lokale for «Correspondenten»s trykkeri, men senere anvendt som materialbod eller lignende. Dette lille hus blev i 1880-årene kjøpt av blikkenslager Seth, og huset spilte en viss rolle under Skiens-markedet, da det avgav plass for jonglører, tykke damer og andre severdigheter, som vi moret oss med i de dager. Til eiendommen hørte også et hus som lå langs Tvergaten, men herom senere. Selve Baggergården var et meget stort kompleks og et temmelig typisk gårdsanlegg i den gamle by. Foruten hovedbygningen var det fløier nordover, som igjen øverst langs Løvestredet var forbundet med en fløi. Denne hadde nokså høi kjellermur og hadde bare en etasje. Garden og fløiene omsluttet således en stor stensatt gårdsplass. Midt på denne stod en vannpost, og rundt var det svalganger, så det hele så festlig ut såvel innenfra som utenfra. Der var også et stort dueslag med en mengde duer. I gården var det store og rummelige leiligheter. I hovedgårdens sydøstre del bodde Herman Bagger selv, som var redaktør av «Correspondenten», og en fremragende, men meget omstridt mann i byen, stortingsmann 1848-54 og 1862-63. Han var dansk av fødsel, likesom sin tidligere konkurrent og motstander foged F. C. S. Borchsenius på Mela (se herom nærmere Schneiders «Fra det gamle Skien» og Einar Østvedts avhandling «Herman Bagger»). Bagger døde i 1880.

I den sydvestre del av gården hadde brødrene Lars og Hans Houen sine kontorer, de drev kornforretning. I 2nen etasje mot syd bodde Simon W. Flood, som blev gift med Marie (Mia) Thorbjørnsen i nabohuset. I nordre fløi av Baggergården bodde i begynnelsen av 60-arene landphysicus A. M. Søeberg, senere byfogd Paus, og fra 1873 distriktslæge A. C. Backer, inntil han i 1875 flyttet op i Brekkely i sitt nybygde hus (som før nevnt). Dr. Backer var en type på en fornem embedsmann, og han hadde ved siden av den innfødte Skiensmann doktor J. C. Bøysen omtrent all lægepraksis i byen.

Enken efter barber Christensen flyttet, som før nevnt, op i Baggergården, og hun hadde en svenn som het Looft, og som senere overtok forretningen. Looft var tysker og vil være en velkjent og avholdt mann blandt eldre Skiens-folk. Det var primitive forhold dengang: Han gikk til dels rundt til byens borgere og barberte dem hjemme og da det ikke var annen barber i hele Skiensfjorden, spaserte han til Porsgrunn en gang om uken, og var også der en velsett gjest hos sine kunder. I 60-årene bodde tollbetjent Andersen i gården, han var fra Mandal og er kjent som Ad. Tidemands første tegnelærer.

Hovedinngangen til Baggergården var gjennem et stort hvelvet portrum ut mot Tvergaten.

Foran gården var det i eldre tid have med sirbusker og gressplener. I 70-årene stod det ennu i den vestlige del av tomten igjen en del syrinbusker likesom det også var en liten kjøkkenhave. Tomten har også vært benyttet til bygging av lasteprammer. Bärnholdt bygget i 1840-41 et skib der, som fikk navnet «Skien». Under markedet opsattes der gjøglerboder o. lign.

Både fru Waitz eiendom, og Baggergården var blitt ekspropriert av jernbanen og revet i 1880, så de oplevet ikke branden.

Det oftere nevnte strede, som jeg har kalt Tvergaten (eller Malterigaten), hadde altså på østsiden øverst Baggergården, og lengere nede lå det et mindre hus som hørte til den, og i 1872 blev utskilt til Baggers svigersønn kjøpmann Samuel Christian Stub Eberhardt, som her drev en efter den tids forhold meget anselig forretning. Denne blev senere flyttet op til Limigården (matr. nr. 168) på Li ved Norges Bank, hvor han hadde sin privatbolig. Nedenfor Samuel Eberhardts butikk lå en høi rød sjøbod som gikk like ut til Bryggevannet.