RASMUS LARSENS GÅRD
(matr. nr. 38).

Denne kom i 1821 ved auksjonsskjøte til Birgitte Paus, 1832 skjøte til Hans Cappelen, 1834 til underfogd Otto Chr. Aamodt og i 1835 til Rasm. Larsen. Gården var den tredje og nordøstre av de eiendommer som optok det store sentrale kvartal mellem Torvet og «Tvergaten». Melgaards eiendom hadde dobbelt så stort areal som den gamle Rådstue og R. Larsens gård tilsammen. Denne siste var ellers en pen og respektabel hjørnegård rett overfor I. H. Halvorsen. Den var opført i to etasjer, med forretningslokalene i første etasje og inngangstrapp på hjørnet; en annen trapp, der som hjørne­trappen gikk ut på fortåget, førte op til gatedøren med opgang til øverste etasje, hvor eieren hadde sin familiebekvemmelighet. Denne var ganske pen, om enn værelsene var små og vendte mot nord, og gav inntrykk av solid velstand. Gården hadde en stor uthusfløi støtende til Melgaards østfløi. Her hadde Larsen sine lagere. Gårdsrummet var ytterst lite og smalt.

Rasmus Larsen drev oprinnelig, som de fleste andre kjøpmenn i eldre tid, almindelig landhandel, men var antagelig den første som omdannet sin forretning til spesialforretning i isenkram og malersaker, hvilket fant sted omkring 1840. R. Larsen omtales som en beskjeden, stillferdig hedersmann av den gamle skole. Han var formuende og nøt megen anseelse. Hans kone var født Funnemark, og deres eldste sønn var Nils Larsen, g. m. en frøken Helgesen (av familien «Mel-Helgesen» fra Oslo), dernest Adolf L., som var sjø­mann, Johan, telegrafist, og datteren Gusta, g. m. adjunkt, senere sogneprest Abr. Borch Stenersen Andersen (f. 1827, d. 1905, lærer ved Skiens skole 1857-71). Fru Gusta Andersen døde i Huken 1861, efterlatende en datter Gusta. Andersen blev senere gift med Birgithe Dorothea Myhre (1836-1911, datter av Christoffer Myhre og Birgitte, f. Plesner).

Rasmus Larsen var, som så mange av de gode gamle Skiens­borgere, en original. Det fortelles således om ham at han gerådet i raseri likeoverfor boktrykker Melgaard, hvis trykkeri i Larsens avisannonse hadde uteglemt bokstavet s i ordet «småspiker», så det kom til å stå «småpiker». Fortørnet spurte Larsen den ulykkelige Melgaard om han trodde småpikene hans var til salgs. Melgaard selv var jo ikke typograf, og var uskyldig, men det gikk nok rykter om en av hans typografer som var en stor skøier, og som med vilje laget den slags «trykkfeil».

Rasmus Larsen døde i 1883 på Store Follestad, som han hadde kjøpt av D. Cappelen, Holla, i 1874 (Cappelen beholdt vann­tomtene, Tilja, Store Follestad blev innlemmet i byen ved utvidelsen i 1854). Larsens forretning blev efter hans død drevet for enkens regning til branden i 1886 ved leiet hjelp, men som så ofte skjer i lignende tilfelle, med mindre hell. I ethvert fall heter det at det gikk ut med formuen. Sønnen Nils Larsen, som hadde vært i firmaet, oprettet imidlertid i 1867 egen forretning i matr. nr. 53 b ved Broenden, likeledes i jernvarebransjen, men han var sykelig og døde snart, og forretningen blev i 1884 overtatt av G. Coward, E. B. Lexow og C. S. Raaum.