RÅDHUSET

Melgaards have strakte sig tvers over hele kvartalet fra Tvergaten til Fengselsbakken, og nord for haven lå Rådhusets store kompleks (matr. nr. 9-35). I parentes bemerket: det klinger unektelig litt underlig å kalle det «Rådhuset», jeg har aldri hørt folk si annet enn «Råstua». Dette var hjørnegården til Tvergaten (Torvgaten) og Dronningens gate, altså omtrent der hvor nu Edw. Gasmanns gård ligger.

Gården kaltes tidligere Bruenech-gården, idet byfogd, kancelliråd Fredr. Chr. Bruenech i 1815 kjøpte den av Nils Berner og bodde der til 1840, da den gikk til Anne Cathrine Blom, som i 1841 overdrog den til kommunen, med undtagelse av «haugen», som visst­nok lå på den andre siden av Kongens gate, og senere har fått nr. 9. Kommunen innrettet gården til rådstue. Man hadde nemlig da avhendet murgården borte ved Torvet, som tidligere hadde vært benyttet som rådstue, men nu var blitt for liten til det bruk, som før er nevnt. Bruenech eide tillike gården Skotland ovenfor Brattali, og flyttet da formodentlig op dit.

Bruenech var en flittig og allsidig herre; foruten at han skjøttet sitt embede med dyktighet, var han også tegnelærer i et lite «pikeinstitutt» som var knyttet til borgerskolen som et slags forberedelsesskole.

Den her omhandlede bygning var altså byens rådhus fra 1842 til 1886. Huset var temmelig uanselig i det ytre, men ganske rummelig efter den tids krav. Visstnok var byen før branden vokset slik at man klaget over at det var for knapt med plass og at huset i det hele var lite hensiktsmessig for formålet. Inngangen var på nordsiden nederst i bakken, og et stakitt skilte den høiereliggende gate fra inngangstrammen. Rådhuset hadde et stort gårdsrum som strakte sig helt bort til fengslet. Dette var bygget av mur og lå med fasade ut mot Kongens gate, som derfor gjerne kaltes «Fengselsbakken». Slutter og vaktmester ved fengslet var blikkenslager Kjær. Denne var av dansk herkomst og en liten vever fyr, der skildres som en svær pratmaker. Han var en dyktig blikkenslager og hadde verksted og butikk ut mot gaten i gårdens sydvestre fløi, skråss overfor Rasmus Larsen. Denne fløi av gården hadde bare en etasje. Kjær var, som sagt, en flink mann, og han hadde en flink sønn, Carl Aug. Kjær, som blev læge og døde i 1900 som distriktslæge i Rollag. Blikkenslager Kjær døde i 1880 og blev efterfulgt i vaktmesterstillingen av Johansen, far til den kjente nordpolfarer og idrettsmann Hjalmar Johansen. «Hjalmar», som han oftest blev kalt, på grunn av sin store popularitet, var født i 1867, blev kaptein i hæren, og gift med Hilda Øvrum. Han døde i 1913. På hans hybel hadde ofte styret i idrettsforeningen «Odd» sine møter. Hjalmar var blandt stifterne; foreningen er stiftet 29. mars 1885.