PAUS' GÅRD

Christopher Paus kjøpte i 1834 denne store, gård nord for apoteket av Johan Blom. Det var bare tre eiendommer i det kvartal, Halvorsens apoteket og Paus's.

Paus var egentlig kjøpmann, senere skibsreder og sparebankdirektør, født 1810. Han var sønn av skipskaptein Ole Paus, som i sin tid bodde rett over gaten i Jørgen Halvorsens gård. Han døde på Rising i 1855. Andre sønner av skibskapteinen var byfogd Christian Paus (f. på Rising 1800, d. 1879), som bodde i Baggergården, og foged Henrik Paus, f. 1799, d. 1889. Det var denne siste som hadde 13 barn, og som hadde den pussige idé å opkalle den niende og følgende efter tallene: Nina, Tina, Ellef og Tollef, men den trettende kalte han Minda. (Den samme idé hadde forresten også farver Sørbøe, som bodde i Lortebekk, han begynte dog allerede med den ottende: Otto; men Sørbøe og frue hadde bare 12 barn. De kalte også den yngste Minda.)

Christopher Paus blev, som så mange av slekten, meget gammel, han levde like til 1898. Efter branden flyttet han til Oslo, og feiret 17. mai 1896 sitt gullbryllup, ved hvilken anledning dikteren Henrik Ibsen var en av gjestene. Ibsen og Paus var jo i nær slekt med hinannen, idet Ibsens farmor første gang var gift med skibskaptein Henrik Ibsen (f. 1765, d. ved forlis 1797), og annen gang med skibskaptein Ole Paus (f. 1766, d. 1855), og Christopher Paus var et av de 9 barn i dette ekteskap. Festen holdtes hos sønnen Ole Paus i Oslo, (Ole P. døde over 80 år gammel i 1931).

Christopher Paus, gård hadde bare en etasje, og den gjorde alltid et sirlig og velordnet inntrykk. Paus var en ordensmann, og en fint dannet og høiaktet borger av byen. Til gården hørte et stort gårdsrum, som støtte inn til Halvorsens have, med bekken som skille. Hjørnet mot Lortebekk optokes av Paus større have. Der var en hel del frukttrær og en allé av nøttetrær, så familien behøvde ikke gå langt avsted når de skulde på nøttetur om høsten.

Om den gamle og i Skiensfjorden velkjente slekt Paus; henvises forøvrig til Coll: Skiensfjordens Industri, side 85; samt til adjunkt Andreas Bloms opptegnelser, utgitt ved prost J. L. Qvisling, side 65 flg., likeså til «Skiensslektene Plesner-Myhre­Stub-Ibsen-Munk" utgitt av T. Plesner side 67.

På hjørnet hadde J. S. Ording sin butikk, rett overfor Offenberg & Co.s forretningslokaler. Før Ording hadde Peder E. Nerdrum, g. m. en datter av byfogd Blom i Brevik, sin forretning her fra 1846 til 1857. Joachim Stockfleth Ording (f. 1826, d. 1909) grunnla sin forretning i 1852 som almindelig bondehandel, d. v. s. kolonial, manufaktur, isenkram o. s. v., og hadde navnlig stor omsetning på Telemark, hvor der såvidt jeg har kunnet erfare bare var tre priviligerte landhandlere, nemlig Jens Peter Grønn i Seljord (far av sanitetsmajor Jørgen M. Grønn i Halden, g. m. Edvarda Margrethe Paus, som var datter av byfogd Chr. C. Paus), Hans J. Bye i Hitterdal, og en i Kvitseid. Ording var en høit ansett forretningsmann, hederlig, og en dypt religiøs natur. Han var en original, tilbaketrukken, men elskverdig mot alle som kom i berøring med ham. I sin religiøsitet var han sterkt påvirket av sogneprest Lammers. «Gamle Ording» var ubetinget av dem som gav byen preg i gamle dager. Den gammeldagse landhandel omdannedes i 1885 til utelukkende manufakturforretning. J. S. Ording kjøpte noen år før branden hele Pausegården og lot den delvis omdanne til forretningsgård. Paus svigersønn, Chr. Winsnes, hadde kontor nedenfor Ordings butikk, og dette blev senere innrettet som lokale for S. Thorsdals kolonialforretning.

Utenfor Ordings hjørnebutikk var det et lite inngjerdet stykke med gressplen og et vakkert bjørketre. Stammen av det stod igjen efter branden. Hvor forskjellig alt nu er, og hvor idyllen er borte.