LORTEBEKK

Tvergatens fortsettelse mot nord het Lortebekkgaten, og med fasade mot denne lå den svære Scheelegården. I et hakk inn på tomten stod det i min barndom en liten kiosk på små metallhjul, med et skilt om at der solgtes John Bunyans skrifter, men jeg så den aldri åpnet. Smalgangen het det smauget som fortsatte Skistredet op til Pustervika, og på nordsiden av denne trange gate lå matr. nr. 55, en nokså stor, skramlete gård, som oprinnelig eides av Ole Wirich, senere av A. C. Lund, som blev gift med Wirichs enke, men fra 1851 eides den av farver Johan Olsen Sørbøe, en av byens dyktige håndverkere. Det var han hvis tallrike barneflokk er omtalt på et annet sted.

Nordenfor Sørbøes hus lå en annen adskillig større eiendom, nr. 56, som i 1857 gikk fra Jørgen Jørgensen til Thor Jørgensen Folseland (d. 1871) og Hans Carlsen Huset, i 1874 til Jørgen Jørgensen, som hadde hotell. Han var far til den begavede sakfører J. M. Jørgensen, som døde ung. Thor og Jørgen Jørgensen var brødre. En tredje bror var den før omtalte Arne J., som blev gift med dr. Bentzens enke. Thor J., g. m. Inger Persdtr., var skibsreder og bosatt på S. Falkum. Deres barn: Kirsten, g. m. P. Helgen, og Thora, g. m. Carl Edv. Raastad, kontorsjef på Aksjemøllen. En datter av Raastad, Kirsten, er gift med lektor Håkon Hansen, Hamar, sønnesønn av H. C. Hansen.

Lortebekkgaten fortsatte nordover til den gamle kirkegård, og på sydsiden av denne førte Kirkegårdsstredet opover til Kamperhaug med et virvarr av trange smug og trapper. I vest for kirkegården førte en vei op til gassverket. Tomten til dette blev i 1864 utskilt fra nr. 194, konsul Scheels eiendom i Kverndalsgaten, og verket blev senere solgt til Laugstol bruk som overdrog det til kommunen

. På hjørnet av Lortebekk og Skistredet lå en nokså stor gård, nr. 54, som i 1833 gikk fra Bent Wettergreen til Ole Gundersen, og denne solgte den i 1874 til kjøpmann G. Gulbrandsen, far til Fridtjof Gulbrandsen, som hadde forretningsgård nr. 372 like ved gravlunden på Li, en eiendom som G. Gulbrandsen hadde eid siden 1854.

Det neste hus i Skistredet er nr. 21 b & 57 b, Quinsgaardgården, som den førnevnte Ole Gundersen i 1852 solgte til kjøpmann K. A. Quinsgaard, i 1863 blev den ved auksjonsskjøte overtatt av Axel Quinsgaard (foged i Bamble fra 1844, bosatt i Brevik, efter ham i embedet kom Blichfeldt), men K. A. Quinsgaard hadde butikk her helt til ut i 70-årene. Han var en stille, innadvendt natur, en interessert fotograf, og mange av hans utmerkede billeder av det gamle Skien er ennu opbevart. Senere startet søstrene Franck sin broderi- og garnhandel her.

Det var i denne gård at Skiens telefonforening hadde sin første stasjon, fra 10. april 1883. Stativene på taket kan sees på et av fotografiene.

Den første bestyrerinne av telefonsentralen var frk. Kathinka Christensen som sammen med sin søster hadde en garn- og broderiforretning i Quinsgaards gård. Hun fikk en årlig godtgjørelse for å betjene "centralen", som var installert "i forbindelse med forretningen", like til branden i 1886. Frk. Christensen døde i Skien 1933, nær 80 år gammel.