P. JOHANSENS GÅRD
(matr. nr. 20 b. 1846 skjøte fra Const. Rode til Teleph S. Plesner,
1867 til Chr. Werenskjold, 1870 P. Johansen).

Inneklemt mellem de store Offenbergske eiendommer lå ut til Prinsens gate en liten gård, som eides av kjøpmann Paludan Johansen. Den var i 2 etasjer, men hadde temmelig innskrenket eiendomstomt, uten noen uthusbygning, og sågodtsom uten gårdsrum, hvis man da ikke skal kalle den ca. 3 meter brede gang mellem huset og Offenberg & Co.s uthusfløi for gårdsrum. Gården skulde således synes lite skikket til forretningsgård, men kravene på komfort var ikke så store den gang. Johansen benyttet 2nen etasje til privatbekvemmelighet. Hvad vi vet om denne gård er at den oprinnelig var en tilbygning til matr. nr. 20 a (Offenberg & Co.s hjørnegård), og at den i 1846 av Teleph S. Plesner blev overdradd til Constantius Rode for 1000 spd., og av denne igjen til fotograf Christian Werenskjold i 1867. Werenskjold innrettet sitt atelier ovenpå, og mange var de gode Skiens-borgere som lot sig forevige av ham. Ennu fins der rundt i familiene mange av hans til dels utmerkede portretter. Werenskjold var en av de første fotografer som anvendte den nye metode med negativplater, istedenfor de gamle daguerreotypier. Werenskjold hadde gården i 4 år, derefter blev den ved auksjon solgt til P. Johansen i 1870. Det var fogd Borchsenius' pant i gården som blev solgt. Siden bodde W. på Brattali.

Johan Theodor Paludan Johansen var fra Oslo, født 1838, og kom som sagt hertil i 1870 og etablerte en forretning i glass og stentøi. Han var en vever, liten skikkelse og nød megen anseelse for hederlig og dyktig forretningsførsel. Han oparbeidet sin fra først av beskjedne butikkhandel til å bli en anselig forretning, og hadde snart bruk for lagerrum, og kjøpte til det øiemed en bod eller låvebygning oppe i Posthusbakken, beliggende mellem fru boktrykker Feilbergs og garver Mathias Olsens gårder. Folk av den eldre generasjon vil ennu erindre den lille bebrillede herre stående utenfor sitt lagerrum på det smale fortåg ivrig beskjeftiget med selv og uten hjelp å utpakke sine varer. Denne bod har nok også sin historie. Johansen kjøpte den av Chr. H. Blom, som brukte den til oplagssted for skibsrekvisita. Den var tidligere blitt benyttet som danselokale, da hele første etasje var ett eneste stort gulvlagt rum. Overlærer Schneider har fortalt mig at lokalet i eldre tid blev benyttet som teatersal. Men hvilke tragedier eller komedier her har vært opført, forteller sagaen dessverre intet om. Like før branden bygde Johansen til en etasje på sin gård, og det hele stod nettop ferdig, og omtakst var fastsatt til 15. august, da byen brente 7.-8. august 1886. Johansen led dengang et temmelig betydelig tap, men forretningen var godt oparbeidet, så den driftige mann fortsatte ufortrødent i sitt nye hus lengere nede i gaten. P. Johansen døde i Skien i 1892, og hans forretning er senere fortsatt av hans sønn.

I P. Johansens gård hadde ”Varden” sitt første primitive trykkeri i 1874.