JØRGEN HALVORSENS GÅRD
(nr. 25)

Så kommer endelig den siste gård i rekken på vestsiden av Prinsens gate, nemlig Jørgen Halvorsens gård, som var i to etasjer og temmelig stor, med høi trapp op til underetasjen i gårdens sydlige del. Som vi tidligere har hørt, eides gården tidligere av kaptein Ole Paus, som på sine gamle dager yndet å sitte på trappen og nyte den friske luft ved en pipe tobakk. Han solgte i 1850 gården til Jørgen Halvorsen, som var en bror av I. H. Halvorsen, innrettet butikk med inngang fra trappen, og hadde sin forretning der inntil han døde i 1858. I butikken hos J. Halvorsen var ansatt Mads Pedersen, som senere kom i forretningen til Hans Houen. Han var bror av den tidligere nevnte Simon Pedersen, og sies å være landets eldste egentlige handelsreisende i moderne forstand. Mads Pedersen, som var far til sogneprest Le Maire (Nøtterøy), døde i 1926.

Halvorsens enke, fru Sofie Halvorsen, fortsatte tildels forretningen, hun drev iallfall noen assuranseforretning og bodde der i mange år med sine to døtre Helga og Jørga. Imidlertid vedblev frøknene Paus å bo i første etasje, inntil 1872, da den bekjente overtollbetjent og politiker J. Castberg flyttet inn. Han bodde der til en tid før branden, da han flyttet op i Schweigaardsgate.

Når jeg trekker frem mine egne barndomsminner fra den gamle kjære by, så er det i første rekke denne fru Sofie Halvorsens gård som står for min erindring. Vi bodde nemlig selv i nogen tid i gårdens annen etasje, og min far, som døde der i 1877, drev forretning i butikken nedenunder.

Gården var som sagt stor og rummelig, med svalgang og stort gårdsrum, som gikk i bratt bakke op mot Zachariassens gård på hjørnet av Taterbakken, og med store uthusbygninger langs Schaanningbakken (Hundevadt-bakken). Jeg kan særlig erindre at jeg var gode venner med ”gamle Castberg", som dengang var en mann på 50 år (f. 1827). Han var nok en streng far for sine mange barn, men var allikevel overordentlig barnekjær, han hadde alltid et vennlig ord til mig smågutten. Og hans elskelige frue, født Ebbesen, var til velsignelse for mange som trengte til trøst i sorg og nød. Castberg var jo som en av byens første venstremenn en meget omstridt personlighet i politisk henseende, men det gleder mig her å kunne minnes ham som en snild og nobel privatmann. Castberg døde i 1899. Blandt hans barn kan nevnes: Jørgen, ingeniør i Oslo, før ansatt i Statens vassdragsdirektorat, Johan, sorenskriver og statsråd, død 1929., Einar og Bjarne, i Amerika, Torgrim, død som musikkdirigent i Bergen, Leif (sakfører på Gjøvik), Margrethe, g. m. sanitetskaptein L'orsa, og Hanna, g. m. von der Lippe. Begge de siste er nu døde.

I kjelleren til denne gård hadde en kort tid J. A. Krogh's bokhandel sin butikk. Krogh var gift med en søster av trelasthandler Hans L. Bruun. Han var meget musikalsk og fungerte som organist i Gjerpen kirke. Først begynte han i all beskjedenhet å selge skolesaker, papir o. lign. i sin gård på Lunde syd for prestegården, utvidet så forretningen med eget lokale i Jac. Ludvigsens gård (efter bokbinder C. Olsen) ved foten av Prestebakken. Derfra flyttet forretningen op i Paludan Johansens gård, så til den her nevnte kjeller, og til slutt til Vauvert's gård, som ovenfor nevnt. Da hadde forretningen utviklet sig til fullt assortert bokhandel. Senere er den overtatt av J. A. Kroghs sønn, cand. Christian Bruun Krogh, som har forretning i egen gård på Torvet (E. M. Olsen," tidligere eiendom).

Fru Sofie Halvorsens gård blev i 1880 solgt til skomaker H. Nilsen for kr. 23 000. Nilsen kom til Skien i 1872 som svenn hos skomaker Chr. Holter, tok borgerskap i 1874, blev gift med en datter av politibetjent Christensen, og startet forretning i Hjellen, men flyttet senere op i sin nyerhvervede gård, og forretningen utviklet sig til å bli en av de ledende i branchen i distriktet. Nilsen solgte imidlertid den ene halvdel i gården til baker H. Christiansen, og begge eide den inntil branden i 1886. Senere blev Christiansen utløst, og Nilsen bygget for egen regning hjørnegården på den gamle tomt.