Bli medlem av:    |   GrenlandÆttehistorielag    |   Norsk Slektshistorisk Forening   |  

JACOB LUDVIGSENS GÅRD

Ved siden av Bärnholdtgården lå matr. nr. 43 a & b, som i 1854 gikk fra Peder Henrichsens arvinger til kjøpmann Jacob Ludvigsen. Efter branden solgtes tomten til Anthon Bruun.

Ludvig Ludvigsen og frue

Dette var en ganske stor eiendom, hvis fasade kjennetegnes ved to arker på taket. Inngangen var gjennem en port midt på huset, og i første etasje var det en butikk på hver side av porten, den ene var Ludvigsens egen handel, i den andre hadde bokbinder Olsen, senere bokhandler Krogh sin forretning. Til gården hørte to store uthusbygninger, og både disse og hovedbygningen hadde svalganger rundt gårdsrummet. I den ene sidebygning var det tobakksspinneri. Haven gikk i terrasser opover mot Kirkestredet, og øverst oppe stod det et lysthus med veranda, hvorfra man hadde utsikt like til Porsgrunn. Haven støtte op til Ludvig Ludvigsens øvre gård, nr. 71.

KJØPMANN JACOB LUDVIGSEN ADJUNKT AXEL LUDVIGSEN (COLL)

Jacob Ludvigsen (1820-83) var sønn av skibsfører Peder Ludvigsen og Ingeborg Mela. Han var først i butikken hos sin eldre bror Ludvig, inntil han bare 25 år gammel begynte egen forretning Til venstre: Til høire: i den her omhandlede gård. Han drev tillike skibsrederi, og var også direktør i Nordsjødampskibsselskapet, og var som sådan sammen med sin nabo kjøpmann Bärnholdt og tok imot prins Oscar oppe ved Løveid. Ludvigsen led store tap i krisen i slutten av 1860-årene og måtte likvidere. Han var en av lederne i byens musikkliv, spilte fiolonsell.

Ludvigsen var gift med en datter av foged Quinsgaard i Bamble, de hadde 11 barn, hvoriblandt kan nevnes den eldste Axel (senere Coll) (1849-1917), gift 1) med Augusta Fearnley, og 2) med en frøken Beylegaard; Johan (1856-­1903), advokat i Larvik; Ingeborg, g. m. skibsfører Emmik Mørch, Fredrikstad, dessuten døtrene Maren og Anna, samt Jacob, f. 1869, fotograf i Larvik.

Axel Ludvigsen Coll var lenge lærer ved Skiens skole, rektor i Arendal 1904-14, d. 1917. Han var en god Skiensmann som gjorde sig høit fortjent av sin fødeby, ved sitt kulturhistoriske arbeide, og sitt utrettelige arbeide for byens vel på mange måter. Han nød høi anseelse som lærer for sin dyktighet og lærdom, fordringsfull og streng, men innerst inne glad i oss disipler. Hans verker "Skiensfjordens Industri” og «Telemarken» er gode kildeskrifter for alle senere forskere.