Bli medlem av:    |   GrenlandÆttehistorielag    |   Norsk Slektshistorisk Forening   |  

LØKKER OG HAUGER

1. Aafoss Løkke.

Dette var en meget omfangsrik eiendom som strakte sig fra like bak hospitalet til bortimot Marensro. Vi kjenner der 2 matr.nr., 344 og 366. Det første var L. R Bärnholdt eier av i 1849, i 1858 gikk den fra Simon Thorbjørnsen og Johan Schaanning til Lucas Thoresen, og i 1875 til Jacob Aafoss. Nr. 366 gikk i 1821 fra Peter Flood til John Torgersen, senere til Lucas Thoresen, og i 1875 fra denne sammen med nr. 344 til Jacob Aafoss. 366 må være løkken bak hospitalet, for det heter at eieren av Marensro i 1876 fikk tillatelse til å føre vannledning over 366. I denne gård bodde adjunkt Arctander. Marensro hørte til byen før 1854, men ikke Haven.

2. ”Baads Hauge” eller Huken.

Dette har vært en meget stor eiendom, matr. nr. 342, som strakte sig fra Falkumveien til Plesnerparken. Den gikk i 1824 fra madame P. Hansen til Michael Melsom, 1833 til Fredrik Blom, 1847 til overtollbetjent Frellsen, 1853 til sakfører Halvor Paulsen, og 1855 til Chr. Holm. Eiendommen er allerede tidlig blitt utstykket. Således blev i 1835 nr. 342b., senere kjent som «Huken», av Fredrik Blom solgt til adjunkt Fredrik Plum. Den sydligste del gikk i 1878 ved skjøte fra Paul W. Stub og Sophus Christensen til Peder Jønsson, 1882 til Lars G. Sem, 1885 til hans sønn Gunnar Sem. Her var i mange år Skiens skyss-stasjon.

3. Duestien.

Duestien

Dette byens nordligste strøk, som i daglig tale gjerne har vært kalt «Dustin» eller ennog «Dusting», har særlig i den senere tid vært gjenstand for en sterk utvikling.

Den såkalte ”Mads Grams Hauge” gikk ved skjøte 1807 fra Ole Christensen til Hans Christoffersen, og i 1880 fra Andreas Blom og hustrus dødsbo til J. Christie.

Av Diderich Cappelens Hauge på Jacob Frogners Løkke utskiltes 1798 matr. nr. 405 til Christen Andersen Mela og 1803 fra ham til Marthe Marie Olsdtr. Frogner, og 1851 til Thyge Andersen, ”Thyge på Løkka”, som han kaltes. Denne eiendom er omgitt av Melaveien i vest og Duestien i øst. Den bebyggelse som er opstått her, er av nyere dato, efter 1870. I 1853 blev nr. 405 b solgt til fru Dorthea Plum, som før eide nr. 342 b, som vi før har hørt. Den var på 1 må1. Dette stykke måtte efter skjøtet ikke bebygges, det må være parken mellem Melaveien og Duestiveien. Nr. 405 c blev i 1878 utskilt til Chr. H. Blom, som anla reperbane her, med "Tosten og kona” som bestyrere. Parsellen med reperbanen blev i 1882 solgt av Chr. H. Blom til J. S. Engebrethsen.

En del av Duestien kaltes madame Bloms Duestien. Denne eiendom gikk ved skjøte 1798 fra Ingeborg Hyphoff til Jacob Bøysen, 1852 til Nils Johnsen, og 1860 fra dennes enke til Abraham Nilsen Vattenberg. (Det er altså ”smia på Vattenberg” opunder berget.) I vest for eiendommen har vi den store Melaeiendom, hvor bl. a. den nuværende jernbanestasjon er anlagt.

Såvel Thyge Andersens som Abraham Vattenbergs eiendommer lå utenfor byen før byutvidelsen i 1854. Denne siste utvidelse omfattet søndre Duestien, nordre Brekke og delvis Bratsberg, samt strøket langs elven, og Sandvika fra Gampedalen og ut til Tilja, og Klosterhaugene. Neste byutvidelse fant sted i 1916.

4. Marensro.

Matr. nr. 353 bestod av Riische Hauge, Morten Helmers, byfogd Kroghs, Fredrik Johnsens, Hyphoffs, Alberts eller Blehrs Hauge. Dette er det vi senere har kalt Marensro, uten at det er klart hvad det er for en Maren eiendommen er opkalt efter. 1803 gikk den ved auksjonsskjøte fra rådmann Bentsen til Fredrik Johnsen, 1810 til Jens Ørn, 1833 fra dennes enke til C. F. Bärnholdt, 1882 til Skiens kommune, som samme år utla en del til kirkegård. Ved skjøtet 1833 fra Anne sal. Jens Ørn blev det tatt uttrykkelig forbehold om at kjøperen ikke måtte stenge veiforbindelsen over den ”store bro”. Dette er en bro som førte over Lundedalen der hvor Hesselberggaten nu går. I 1870-årenes begynnelse var det en veldig høi bro, men da den forfalt og skulde fornyes, blev den nye som opførtes gjort betydelig mindre og lavere, så man måtte gå lengere ned i dalen for å komme til broen. Forøvrig heter det i skjøtet at stien over Marensro ikke skulde være smalere enn 6 alen. Denne sti og broen dannet adkomsten til Haven og Roligheten fra den kant.

Marensro lå innenfor bygrensen før 1854. I 1854 blev ”Johns Hauge” innlemmet. Det er eiendommen ”Haven”, som ved skjøte 1824 gikk fra fru Bentzen til prokurator Dahl, 1859 til overkontrollør A. Andersen og Isak H. Nærum, hver for 1/2, 1864 skjøte fra A. Andersen til sorenskriver B. Torstenson. Ved skjøte 1881 gikk det av eiendommen som lå på byens grunn til Carl Torstenson (har senere vært eid av sakfører Grini og apoteker Kollstad).