LØKKER OG HAUGER
1. Aafoss Løkke.
Dette var en meget omfangsrik eiendom
som strakte sig fra like bak hospitalet til bortimot Marensro. Vi
kjenner der 2 matr.nr., 344 og 366. Det første var L. R Bärnholdt
eier av i 1849, i 1858 gikk den fra Simon Thorbjørnsen og Johan
Schaanning til Lucas Thoresen, og i 1875 til Jacob Aafoss. Nr. 366
gikk i 1821 fra Peter Flood til John Torgersen, senere til Lucas
Thoresen, og i 1875 fra denne sammen med nr. 344 til Jacob Aafoss.
366 må være løkken bak hospitalet, for det heter at eieren av Marensro
i 1876 fikk tillatelse til å føre vannledning over 366. I denne
gård bodde adjunkt Arctander. Marensro hørte til byen før 1854,
men ikke Haven.
2. ”Baads Hauge”
eller Huken.
Dette har vært en meget stor eiendom,
matr. nr. 342, som strakte sig fra Falkumveien til Plesnerparken.
Den gikk i 1824 fra madame P. Hansen til Michael Melsom, 1833 til
Fredrik Blom, 1847 til overtollbetjent Frellsen, 1853 til sakfører
Halvor Paulsen, og 1855 til Chr. Holm. Eiendommen er allerede tidlig
blitt utstykket. Således blev i 1835 nr. 342b., senere kjent som
«Huken», av Fredrik Blom solgt til adjunkt Fredrik Plum. Den sydligste
del gikk i 1878 ved skjøte fra Paul W. Stub og Sophus Christensen
til Peder Jønsson, 1882 til Lars G. Sem, 1885 til hans sønn Gunnar
Sem. Her var i mange år Skiens skyss-stasjon.
3. Duestien.
Dette byens nordligste strøk, som i daglig tale
gjerne har vært kalt «Dustin» eller ennog «Dusting», har særlig
i den senere tid vært gjenstand for en sterk utvikling.
Den såkalte ”Mads Grams Hauge” gikk ved skjøte 1807
fra Ole Christensen til Hans Christoffersen, og i 1880 fra Andreas
Blom og hustrus dødsbo til J. Christie.
Av Diderich Cappelens Hauge på Jacob Frogners Løkke
utskiltes 1798 matr. nr. 405 til Christen Andersen Mela og 1803
fra ham til Marthe Marie Olsdtr. Frogner, og 1851 til Thyge Andersen,
”Thyge på Løkka”, som han kaltes. Denne eiendom er omgitt av Melaveien
i vest og Duestien i øst. Den bebyggelse som er opstått her, er
av nyere dato, efter 1870. I 1853 blev nr. 405 b solgt til fru Dorthea
Plum, som før eide nr. 342 b, som vi før har hørt. Den var på 1
må1. Dette stykke måtte efter skjøtet ikke bebygges, det må være
parken mellem Melaveien og Duestiveien. Nr. 405 c blev i 1878 utskilt
til Chr. H. Blom, som anla reperbane her, med "Tosten og kona” som
bestyrere. Parsellen med reperbanen blev i 1882 solgt av Chr. H.
Blom til J. S. Engebrethsen.
En del av Duestien kaltes madame Bloms Duestien.
Denne eiendom gikk ved skjøte 1798 fra Ingeborg Hyphoff til Jacob
Bøysen, 1852 til Nils Johnsen, og 1860 fra dennes enke til Abraham
Nilsen Vattenberg. (Det er altså ”smia på Vattenberg” opunder berget.)
I vest for eiendommen har vi den store Melaeiendom, hvor bl. a.
den nuværende jernbanestasjon er anlagt.
Såvel Thyge Andersens som Abraham Vattenbergs eiendommer
lå utenfor byen før byutvidelsen i 1854. Denne siste utvidelse omfattet
søndre Duestien, nordre Brekke og delvis Bratsberg, samt strøket
langs elven, og Sandvika fra Gampedalen og ut til Tilja, og Klosterhaugene.
Neste byutvidelse fant sted i 1916.
4. Marensro.
Matr. nr. 353 bestod av Riische Hauge, Morten Helmers,
byfogd Kroghs, Fredrik Johnsens, Hyphoffs, Alberts eller Blehrs
Hauge. Dette er det vi senere har kalt Marensro, uten at det er
klart hvad det er for en Maren eiendommen er opkalt efter. 1803
gikk den ved auksjonsskjøte fra rådmann Bentsen til Fredrik Johnsen,
1810 til Jens Ørn, 1833 fra dennes enke til C. F. Bärnholdt, 1882
til Skiens kommune, som samme år utla en del til kirkegård. Ved
skjøtet 1833 fra Anne sal. Jens Ørn blev det tatt uttrykkelig forbehold
om at kjøperen ikke måtte stenge veiforbindelsen over den ”store
bro”. Dette er en bro som førte over Lundedalen der hvor Hesselberggaten
nu går. I 1870-årenes begynnelse var det en veldig høi bro, men
da den forfalt og skulde fornyes, blev den nye som opførtes gjort
betydelig mindre og lavere, så man måtte gå lengere ned i dalen
for å komme til broen. Forøvrig heter det i skjøtet at stien over
Marensro ikke skulde være smalere enn 6 alen. Denne sti og broen
dannet adkomsten til Haven og Roligheten fra den kant.
Marensro lå innenfor bygrensen før 1854. I 1854
blev ”Johns Hauge” innlemmet. Det er eiendommen ”Haven”, som ved
skjøte 1824 gikk fra fru Bentzen til prokurator Dahl, 1859 til overkontrollør
A. Andersen og Isak H. Nærum, hver for 1/2, 1864 skjøte fra A. Andersen
til sorenskriver B. Torstenson. Ved skjøte 1881 gikk det av eiendommen
som lå på byens grunn til Carl Torstenson (har senere vært eid av
sakfører Grini og apoteker Kollstad).
 
|